Nye opplevelser og eventyr en sjelden glemmer

Fredag var full av begivenheter for Sara. Jeg og Maria fikk vår første virkelige afrikanske opplevelse på Owino marked i dag, da vi var de eneste to mozungu på hele markedsplassen. Dette var en markedsplass jeg aldri har sett lignende tidligere der de hadde alt fra slakting av høns til sko til tørrfisk, ja alt mulig. Det var ikke akkurat god plass der inne kan en vel si, men jeg klarte da likevel å finne meg en topp, en veldig fin en også. Dette var down town, men ettersom vi ikke hadde massevis av tid har vi bestemt oss for å ta en tur tilbake før vi drar.

Derfra dro vi tilbake til kjente kjære garden city for å hente våre skreddersydde kjoler. Den ble helt ok, og ikke så værst. Ikke så like tegninene mine, men det vel ikke så lett når en ikke er vant til mine kjoler ;) hihi.. Da vi kom dit fikk vi beskjed om å vente i 2 timer fordi de ikke var klare enda, noe som var helt i orden ettersom vi ikke hadde spist på evigheter og i grunn var ganske uthult og sultne. Lurer på om noen kan gjette hvor vi gikk da? Joda, Food Courten vår med de fantastiske menneskene!! :D Den dagen ble det libanesisk mat på meg, noe jeg koste meg veldig med.Både Samuel og Andrew var på jobb og vi fikk snakket med de en del under middagen. Etter middagen fikk de tatt seg en pause og de ble med oss helt opp på toppen av kjøpesenteret så vi fikk tatt noen bilder av vennene våre(minner er veldig fine på trykk også veit du).

Etter kjøpesenter-turen vår tok vi oss turen hjem og rett ut igjen for vi skulle på en restaurant med resten av gjengen som het "Sam's restaurant". Nå skal dere høre og ikke bli sjokkerte, men jeg spiste faktisk bjørn, vann-bukk, antilope OG krokodille. Joda, ingen skal si at Sara ikke tør smake mer tter dennne turen i alle fall. Det skal jeg bare ha sagt! ;)
Lørsdag var min bursdag og kjøretur til Ginger, nilen. Det fasinerer meg at jeg er 20 år i Afrika, nabolandet til der jeg ble født for nå 20 år siden. En fantastisk opplevelse å være tilbake på min egen bursdag. Vi dro med hele norske gjengen, og et par kurs-deltakere ble med oss til nilens bredder. Det var innmari kult å ha sett og vært ved nilen, men jeg droppet veldig fort å bade der(noe ikke bl.a. Maria så flott gjorde som bada så fort ho kunne). Det gikk nå fint så det er jo flott det! Til middag bestilte jeg en pizza med kylling og soppen min, men fikk heller alt mulig annet oppepå(som som hadde vært en perfekt Atle-pizza tenker jeg meg).
På kvelden da vi var tilbake dro vi alle sammen tilbake til 7 Hills restaurant på toppen av golfhotellet for å feire min bursdag. Rett før jeg gikk opp dit gikk jeg innom Samuel på Food Courten for å si hei, jeg måtte jo det når jeg var så nærme? Hihi. På restauranten fikk jeg en fantastisk god og sterk stek, dessert med navnet mitt på og sang og masse annet fint. Da vi hadde reservert bord hadde Maria gitt beskjed om at det var bursdag, så da ordnet de fine tingtil meg da jo. Var koselig det synes jeg.
Så var søndagen her da, med eventyrene jeg aldri vil glemme. Først på dagen tok vi turen med en av Watoto's arbeidere til baby-barnehjemmet her i kampala som de driver. Barn opp til maks 2 år om jeg husker rett. Var veldig koselig det, selv om jeg hadde klart meg å leke med ett av de og ikke fem. Likevel koste jeg meg der altså, ikke missforstå den ;P . Etter det dro vil til to landsbyer som var fulle av Watoto "arbeidere" som stort sett var kvinner som hadde tatt seg av omtrent 8 barn hver. Disse landsbyene ble kalt barnelandsbyer ettersom det var her de kom inn i familielivet igjen etter barnehjemmene. På toppen av den siste landsbyen der stoppet bilen opp og fikk ikke startet, moro det altså. Etter ca halvvannen time kom vi oss av gårde igjen til Saras lettelse. Vi var hjemme midt på dagen omtrent rundt klokken 2, da ordnet vi oss med dusj og litt av hvert for så å dra av gårde til food courten. Jeg spiste italiensk pasta den kvelden som mitt siste måltid der, da vi var ferdige var gutta det også sånn rundt halv 5- tiden. Da tok vi oss en kjøretur på Bodah- bodah'er til nærmeste buss som gikk til Entebbe. Bodah bodah er en motorsykkel som vi kan betale rundt 1000 shillinig vær for å frakte oss dit vi vil. Jeg kom meg helskinnet igjennom, og det også var en utrolig opplevelse. Jeg, Maria, Samuel og Andrew tok oss så taxi og enda en bodah før vi kom oss frem til sjøen/havet/stranden eller hva det var i Lake Victoria. FOR en fantastisk opplevelse. Vi gikk ned til sjøen der jeg og Maria ikke var sene om å hoppe uti vannet som var HVERTFALL over 25 grader. Jeg tror aldri jeg har hatt det så fantastisk i noe vann noen gang. Etterhvert fikk vi overtalt Samuel til å bli med uti, og til slutt Andrew. Vi badet fra solen startet å gå ned til månen var på himmelen. Jeg og Maria var de to eneste hvite menneskene blandt sikkert 1000 mørke til slutt ettersom det samme kveld skulle være konsert også på denne stranden. Bade til musikk og herligheter, liver er meget flott kjente jeg da gitt. Etter at mørket og månen kom på himmelen ble det kjørligere og vi tok oss turen opp på land. Da startet konserten hvert øyeblikk og jeg og Samuel tok oss en tur og snakka litt og ble litt kjent mens Maria og Andrew danset villt til musikken(som by the way var ille kul). Vi kom tilbake og jeg fant ikke veska mi, noe som var logisk nok ettersom den var stjålet. Dermed startet neste eventyr den kvelden, da jeg og Samuel plutselig så en gjeng politifolk løpe etter en gjeng og ropte "stopp tyven". Da løp vi etter i omtrent 15 minutter, og merk dere at Sara løp i høye heler. Vi endte til slutt på politistasjonen på stranda der for en av de hadde fått tak i en av disse guttene i banden, men denne fyren var helt bortevekk stakkars. Vi fant ut der borte at det var omtrent 40 stykker som også hadde fått frastjålet ting, og politiet hadde kun fått tak i en av sikkert 15 gutter i en gjeng som gikk og stjal. Vi fikk ikke en gang snakket med politiet å anmeldt ettersom det var så mye folk. Så sånn gikk det, men pappa fikk sperret kortet mitt og jeg fikk snakket med både han og David, så det var jo koselig det? Vi kom oss tilslutt hjem etter en flott kveld tross alt. Det jeg savnet mest av det frastjålne var ikke innholdet, men min afrikaveske. Materialistiske ting var virkelig ikke viktig for meg etter en så herlig kveld.
Mandag kveld var det sertifikat utdelelse og bevis for fullført opphold her nede med tradisjonell afrikansk mat der Sara spiste fisk og cashewnøtt saus og den beste sopp-suppen jeg har smakt i mitt liv(den var saltet til min smak). Spennende og godt i grunn. Jeg var helt vanvittig trøtt den kvelden og litt melankolsk til tider. Vi la oss ikke for sent, i hvertfall ikke jeg som sovnet rundt 12. Så var siste kvelden i Afrika over. I morgen, tirsdag, skal vi igjen til Lake Victoria før vi reiser hjem med fly rundt 11 på kvelden.
Sara vil bli i sitt afrika...!

Oh what a LIFE!

Mandagen startet med at søte kjære Maria ikke var i form i det hele tatt, og det endte med at hun gikk tilbake til leiligheten under forelesingen. Det var ikke mye hun gikk glipp av, så det var like greit. Essay-skrivingen vår begynner å hente oss inn, men vi hører ikke helt etter enda. Jeg har funnet ut at jeg skal skrive om "african culture compared to norwegian- my expectations and experiences". Temaet om musikk og kunst i afrika som jeg egentlig skulle skriv om kom jeg på at jeg ikke kunne noe som helst om, så den droppet jeg i grunn like så greit.

I dag har jeg og Maria blitt spurt om vi ville være med til Entebbe stranden og bade og dra til botanisk hage og slikt med de to koselige menneskene vi har blitt kjent med ved navnene Samuel og Andrew. Med Maria som var syk droppet vi denne dagsturen ettersom det kunne blitt en smule slitsomt. Vi tok derimot en annen vri og gikk og spiste middag med de på kvelden i steden for ikke å droppe planene deres helt. Senere fant vi nemlig ut at de har reservert plass og tid til oss på botanisk hage og mye slikt. Dermed ble det middag på en tyrkisk restaurant ved navn "Efendis". Det hele var kjempe koselig, selv om det tok litt tid før maten kom. Jeg har forresten kjent at det er en gooood stund til jeg skal overhode smake på pommes frites igjen etter denne turen, "good bye to chips and hello to pasta and rice" sier jeg bare! Restauranten var ute under himmelen med musikk og greier, veldig koselig for Saras øyne.

Onsdag var også en fin dag som alle andre her nede. Vi var på nasjonalteateret denne dagen, Maria og jeg, for å se igjennom markedet der. Mye spennende, men også mye likt i alle bodene. Jeg har nå fått tak i litt av hvert, og gaver i fleng til jul og bursdager og litt av hvert. Maria og jeg fikk oss en fantastisk opplevelse på 7 Hills restauranten på toppen av golfhotellet ved siden av kjøpesenterene våre(Garden City og Oasis). Det var en opplevelse jeg ikke har vært borti tidligere. Det tok vel 5-10 minutter, så syntes jeg at jeg ble litt svimmel og verden gikk litt rundt. I grunn var jeg ikke helt på jordet, for gulvet i denne restauranten som var i et høyt tårn gikk faktisk rundt og rundt jevnt hele tiden. På halvvannen time hadde vi gått 360 grader rundt og sett de 7 fjelltoppene rundt Kampala. En opplevelse jeg ikke vil glemme altså.

Torsdag hadde vi fri fra skolen for å skrive oppgave(optimistisk?), men endte opp med å var jeg og Maria med på en jalla-tur med en taxisjårør som kaller seg Jackson og forteller oss at vi er som hans "sisters". Vi tenkte oss en tur på basseng-hotellet vårt, men Maria hadde glemt sin bikiniunderdel, så vi måtte stoppe på et kjøpesenter for å kjøpe ny. Denne idiotiske taxi-sjåføren vår tok oss da ikke med oss til det senteret jeg sa vi skulle til som het Oasis shopping mall, men til en annen plass der det ikke engang var noen ordentlig klesbutikk bare store matbutikker der mozunguer(hvite folk) flest var. Da vi kom frem skulle han ha dobbel pris ettersom han syntes han fortjente det når vi hadde kjørt så mye lenger. Ojojojjj så irritert Sara ble på slik mann. Vi fikk oss en taxi tilbake til kjøpesenteret vi skulle til endelig der vi begge fikk oss nye bikinier. Taxiturene den morgenen ble 20 000 shilling som tilsvarer 60 kr, noe som er mye når vi er vant til maksimalprisen på 30kr. Da vi endelig fikk oss sol-klærne våre gikk vi heller fra senteret og til hotellet, noe som gikk fortere enn å faktisk ta en taxi, så det tjente vi på. Deilig sol og litt brunere/rødere Sara den dagen. Jeg har funnet ut at jeg offisielt er en av verdens mest elendige solkrem-leggere. Jeg smørte meg sikkert 5 ganger på de 3-4 timene vi var der, likevel kom jeg hjem solbrent. Ikke var jeg heldekkende solbrent, men flekkete på en måte som IKKE så bra ut over hodet. I grunn lignet flekkene mimne litt på Michael Jacksons hudsykdom kan jeg tenke meg(dere kan ta det med ro nå, jeg er blitt brun og fin, i alle fall til meg selv å være og flekkene har jevnet seg ut). Etter solingen tok vi turen tilbake til senteret for å handle mat, og så spise litt - vi var sultne jo? Vi spiste på en fantastisk pizza-restaurant på Oasis, for deretter å handle mat på matbutikken(som er åpen 24 timer i døgnet by the way). Da vi sto i kassen rungte Kamilla og spurte hvor vi var for vi skulle vært oppe på Guest House med alle lærerene og alle andre kursdeltakere på Camput, der hadde de en Bankett vi var noen av æresgjestene på. Jeg kjente i grunn da at jeg ikke var flau over hodet for å komme for sent, stappmett, osv osv, det kan de da ikke forvente når vi ikke fikk beskjed? Likevel kom vi oss opp dit så fort vi kunne og "spist" og litt til, selv om jeg spiste heller lite. Vi kan jo si det slik at vi tok opp konseptet African Time den kvelden, og kom en times tid sent. jajaa, things happen..

opplevelsene lar seg ikke akkurat vente på...

I dag var det igjen skole, noe som i grunn ikke bare var helt enkelt. Gikk gjorde jeg da selv om jeg kanskje ikke fikk med meg alt, og det er ikke værst bare det skal jeg si deg. Vår kjære husvert(som vi kaller Chris så ingen andre enn akkurat oss skal skjønne hvem vi snakker om) har i grunn dødelig trøtte forelesinger dessverre, og er en av de med opplesing fra et hefte.
Martin og Henrik(=Arne Kazolo som er blitt hans nye navn her nede) har fått besøk av to venner fra Solborg folkehøgskole, Bent og Lene. De var med oss til vårt kjære hotell der vi badet og solte oss dagen lang. Jeg fant i grunn ut at barnemeny her nede er mer enn nok for meg, nydelig kyllingfilet faktisk. Det endte med at jeg ble solbrent på knærne etter denne dagen. Av alle steder på kroppen skjønner jeg ikke hvordan jeg greide å glemme å smøre meg akkurat der, men sånn ble det altså, en opplevelse det og.
På kvelden fikk vi fantastisk besøk, nemlig to kakkerlakker. Min skjønne Maria var veldig flink og fjernet de. Dersom noen lurer på hvor jeg var under denne hendelsen så sto jeg og hoppet i sofaen. Joda, jeg likte meg der jeg.
Vi fikk for første gang vasket våre klær i dag noe som i grunn var helt herlig. Rene t-skjorter som i grunn ikke holdt seg veldig lenge ettersom lure Sara har tatt med seg tusenvis av hvite farger. Jaja, jeg ser i hvertfall ikke ut som jeg er død lenger da, fargen i kinnene har begynt å dukke litt opp.
(Bildet av bygningen er for the record Garden City)Kvelden ble tilbrakt på Garden City der vi kjøpte postkort(jeg endte opp med 12 stykker), og med mat på vår kjære Food Court. Jeg har funnet ut at der liker jeg meg i grunn. Mange forskjellige muligheter til mat, og nok av eye-candy i tillegg. De siste gangene har mine øyne hengt seg opp på en som jobber i den Libanesiske delen av restauranten, så jeg har i grunn endt opp med slik mat et par ganger. Jeg har forresten etterhvert funnet ut at han heter Samuel, og har en kamerat med navn Andrew som også jobber der. Disse to har jeg og kjære Maria etterhvert blitt litt kjent med. Samuel er halvt Egyptisk/Ugandisk mens Andrew Kenyansk. Internasjonale venner er koselig det!
Etter vår tur på restaurant endte vår taxi på vei hjem med bensinstopp mitt på veien, stilig! Han kom seg til bensinstasjon heldigvis, men det var i grunn litt trist da vi fant ut at de eneste pengene han hadde å fylle for var de vi hadde gitt for akkurat denne turen. Det er tydelig veldig viktig levebrød for folk å drive slik taxi som vi nok vil kalle pirat-taxi, men som ikke er det her ettersom det ikke er ulovlig.
En annen kveld klarte jeg å få med meg gjengen på restauranten jeg ville besøke, nemlig Mamma Mia. Italiensk og ganske så god mat i grunn. Jeg og Maria har dratt alene ned til denne restauranten to ganger etter det også ettersom den er plassert rett ved bassenget vi bruker å sole oss på.
Afrikanske marked er jo også noe vi må få med oss, så fredag 16.oktober tok jeg, Maria og Lisabeth oss en tur til en av de mange som finnes her. Jeg kjøpte meg en flott tromme(som passet akkurat i kofferten, puuuh) som kostet mindre enn kjolene de prøvde å selge meg. Tror det var ca 60 kroner for en ekte afrikansk tromme. Helt utrolig. Etterpå tok vi oss turen til en restaurant down-town for så å lete etter en skredder vi visste skulle ligge der en plass ettersom gutta alt hadde funnet den og bestilt seg dresser der. Vi jentene, ikke vet jeg hvorfor, men vi fant i hvertfall aldri helt frem, så vi tro igjen til vårt kjente kjære Garden City der jeg plutselig kom på at de faktisk også har skredder. Så der fikk vi også bestilt oss en kjole hver som skal prøves 23.oktober. Gleder meg en smule til det gitt, ettersom jeg tegnet den selv og greier.
Også denne gangen på senteret traff vi på våre Food Court gutter Samuel og Andrew, men hver for seg denne gangen. Samuel fikk "our contacts" så vi fikk blitt litt mer kjent med de(ta det med ro alle kjære kjente, vi er ikke med på noe skummelt). Andrew møtte Maria på mens jeg var en tur på do. Maria dro en spansk en og sa at ho hadde noen som ventet på ho hjemme, så ho var dessverre opptatt, luringen!
Jeg fikk til slutt med meg Maria og Magnus til å være med på nasjonal museet her, noe som i grunn ikke var noe spesielt, men det var et sted vi syntes vi burde besøke uansett. Så da var det gjort.(bildet til venstre av Maria og Magnus er på museet)
Lunsj på Food Court igjen før vi til kvelds var på et sted som het "Sam's". Kvelden før, fredagen, kom en del av lærerene våre fra Misjonshøgskolen hit ned, så de ble med oss og spiste den kvelden. Sam's var en restaurant med krokodille og mye annet rart, som ingen i grunn prøvde den kvelden, men som vi planlegger å teste ut siden. En koselig kveld var det nå i alle fall. Jeg fikk også snakket med en om mine planer om å ta litt av mine bachelor-studier i Cuba noe som kunne la seg ordne om jeg fant rett studium. Sara la seg ganske så fornøyd den kvelden ja! =D(etter den kvelden har min Cuba plan blitt endret til Uganda i steden, men det er akkurat like spennende)
Søndag 18.oktober våknet vi av en eller annen merkelig grunn fryktelig tidlig begge to. Før halv 9 på morgenen hadde vi sett ferdig en film, spist frokost og mye annet rart. Døgnet her er egentlig veldig greit kjenner jeg. Det å være utvilt og våkne så tidlig er ikke dumt.
Klokka 10 dro jeg og Maria på gudstjeneste, vi syntes vi skulle få med oss en skikkelig afrikansk stil på det. Kirken het Watoto Church, og var helt utrolig. Om ikke dere har hørt om denne kirken foreslår jeg å lese litt om den. Det ble bønn for den som sto ved siden av oss(jeg ble bedt for av en afrikansk mann som ba om at pappan min har det bra, hihi). Så skulle vi klemme 6 stykker i starten av møtet og mye annet rart. Opplevelse det var det, og flere kommer nok!

blomster, dyr og fugler

Tirsdag 6.oktober tok vi oss turen til et europeisk strøk for å slappe maksimalt av ved bassenget på Sheridan hotell. En ting jeg i grunn synes er maksimalt kjedelig også, for det å ligge stille ved et basseng og sole meg er ikke helt min ting, jeg må finne på noe jeg da. Ble bedre med litt bading da. Jeg fant også ut at nettopp dette basseng-området var med i filmen "the last king of scottland" også som handler om Idi Amin. Da ble ting litt mer spennende for min del. Vi traff også på to nordmenn som var med i departementene for finans og miljø hjemme i Norge. De var her på grunn av oljefunn her nede om jeg hørte rett. Dagen etter skulle de treffe på presidenten også. Ikke værst det heller
8. oktober, torsdagen, begynte en spennende helg vi alle hadde sett meget frem til, nemlig safari. Dagen startet rundt 7 og vi reiste fra universitetet rundt 8. Turen tok omtrent 8 timer og foregikk litt humpete, men det var ikke noe problem, for min del var det så mye å se på at det gjorde ingen ting. På veien stoppet ved ekvator, der jeg sto med et bein på hver side. Jeg kjøpte meg safari- hatt og et afrika-kart. Dette afrika-kartet har jeg misunnet og holdt på å stjele av min kjære farfar hvor mange ganger som helst, men nå har jeg et eget et så nå kan farfar ta det helt med ro.
Nasjonalparken safarien var i het Queen Elisabeth, og er i nærheten av Lake Edward som ligger i både Uganda og Kongo. Moro å tenke på at vi var så nær Kongo.
Da vi kom frem var klokka rundt 8 på kvelden, og etter at vi barikaderte oss på rommene(jeg, maria og lisabeth sammen) gikk vi over på det fantastiske hotellet(som vi ikke sov på) for å spise middag. Det var sinnsykt godt, og fiskefilleten der var helt utrolig. Etter vi var ferdige med å spise fikk vi regningen og fikk litt hakeslepp da vi fant ut at dette i grunn var litt dyrt. Det ble 120 kroner på hver noe som i grunn er helt normalt i Norge, men her nede er det mer vanlig å betale under halvparten av det igjen, så det var litt sjokkerende i grunn.
Da vi kom tilbake til hostelet vårt fikk jeg en kjempe koselig opplevelse(les med litt ironi i tonen der). Jeg skulle hente noe i veksen min som hadde stått ved sengen min mens vi spiste, og jeg kastet den fort fra meg da jeg så at det var en hel maurtue av maur oppi der(og dette var maur som gjorde meg vondt ved å stikke eller hva de nå gjorde). Sara fikk angst, hoppet omkring som en gal, som deretter fikk Maria til å få latterkick. Etter denne bølgen var over hadde jeg rensket veska for ting for så å kaste hele veska ut av leiligheten. Jeg var klar til å legge meg og tok opp dyna og fikk ENDA mer angst da jeg så at de maurene i veska var ingenting, og at alle de som var i senga var mange mange fler. Det endte med at jeg og maria delte sengen hennes og sov sånn omtrentlig godt nok. Jeg har et nytt forhold til maur etter denne turen.
Fredagen etter startet halv 7 om jeg husker rett, og safarien var i gang. Så mange spennende dyr vi så. Vi var kjempe heldige som fikk sett løver, vi fikk fortalt at det var ganske få som får sett dem. I tillegg fikk vi sett bøffler, antiloper, mange fugler, en elefant på veien opp til hostelet på torsdag, og flere jeg ikke kan navn på egentlig. Det var en opplevelse, både for meg og for kameraet mitt som brått hadde tatt 900 bilder. Underveis i denne bilsafarien kjørte de oss innom en fiskelandsby som lå inne i nasjonalparken, der så vi flodhest for første gang, og en hel haug med unger som flokket seg omkring.
Etter dette hadde vi en avslappingstid da jeg igjen ikke klarte å sitte i ro. Jeg fikk med meg Lisabeth og trasket rundt med kameraet mitt en stund i stedenfor å sitte å gjøre ingenting. Da var det like før et vortesvin løp rett på oss begge, men den stoppa opp ved en liten dam og hoppet oppi der i steden. Like greit i grunn.
Etter pausen dro vi i 3-tiden på båt-safari der vi kjørte i Lake Edward i omtrent 2 timer for å se andre dyr og i andre omgivelser enn fra land. Her fikk vi sett pelikaner, flodhester i massevis, havørn, krokodille, en antilope til som holdt på å bli tatt av krokodillen, apekatter og igjen en hel del fugler. Kjempe spennende, og igjen en opplevelse for mitt kamera. Jeg skulle gjerne hatt mer tid på å ta bilder enkelte steder, men det gikk helt fint likevel tror jeg.
Jeg, Maria, Magnus og Henrik brukte den kvelden på å spille et kortspill som het Games og som går på lag, der vi var gutta mot jentene. Det holdt på i dettt uendelige.(bildet under til venstre er under båt-turen av meg og magnus)
Dagen etter skulle vi på sjimpanse-vandring, altså å gå i skogen å se etter aper osv. men det ble lite av ettersom vi ikke hadde blitt satt opp på noen gruppe. Der endte turen og vi måtte reise tilbake til Makerere i stedenfor. Vi fikk uansett se utrolig natur, og jeg koste meg likevel veldig.
Veiene her i Uganda er vel i grunn ikke helt som de i Norge, her går det hardt for seg. Minibussen vår hopper flere cm i været med oss inni med når vi går over de fartsdumpene som er her, og som er overalt. På veien tilbake var de så ille at støtfangeren faktisk var nær å falle av. Vi måtte stoppe opp å binde den opp med tau og litt av hvert. LIV altså.
En annen ting vi har funnet ut er at afrikanske blærer må være knøttsmå. Sjåføren vår og Chris stoppet sikkert 6 ganger på en halvtime for å gå på do. Tenk da 8 timer? Hohoi det var et par ganger det.
(bildet til venstre er under kortspillingen. Magnus til venstre og Martin som satt og så på etterhvert til høyre)

Afrika uten pappa

Her i afrika har jeg det strålende som det sikkert har blitt forstått etter de forrige innleggene mine. Jeg har fantastiske venner her og er kjempe fornøyd med min skjønne rom-kamerat Maria. Samtidig er liksom Afrika en pappa og meg- ting, så det er jo et par ting som minner meg om han da veit du;
Alt når det gjelder fugler, dyr, insekter, blomster og andre planter, ja natur generellt i grunn? Jeg tar bilder og dokumenterer i fleng for at jeg skal kunne få de forklaringene jeg ønsker meg. Hadde i grunn vært veldig enkelt om han bare kunne stått ved siden av meg å forklart meg at det er en marabo stork osv osv., men slikt må jeg finne ut på egenhånd om mulig. Om ikke har jeg altså dokumentert til siden, og det MASSE.












En annen ting jeg har merket meg er at både pappa og de fleste afrikanere har en ting om at de skal drikke først etter maten. Man skal ikke drikke masse og så bli mett av det har jeg alltid blitt fortalt og lært, er det herfra tro?
Enda en liten ting er at hver eneste gang han kjører rundt i den bilen sin så er det rygging før han parkerer. Det skal nemlig være lettvint å dra igjen siden, noe han også har veldig til felles med infødte her har jeg merket meg.
Jeg fikk tilsnakk hos Chris om at jeg ikke spiste nok av kyllingen. Beinkjøttet var det beste kjøttet, og ellers skulle en spise alt som kunne tygges når det gjalt kjøtt. Er det noe jeg har hørt igjennom oppveksten er det i alle fall det, og er det noe jeg ikke får til så er det også det. Fysj så mye seige greier. Men der har vi en felles ting og en ting som minner meg på pappan igjen gitt.
Etter alle bildene jeg har fått sett fra mamma og pappa bodde i Kongo minner også noen høns og katter meg om dem. Den der gale katta de hadde, er et par som ligner her altså. Og slike mopeder som fyker rundt omkring, husker et bilde av pappa på en sånn en og skjegg om jeg husker rett(mulig det var lett-motorsykkel eller noe slikt). Mange av de også gitt..

Blir fint når vi får oppleve slikt sammen pappan min

Familiebesøk

Helgen 2-4. oktober var vi i grupper på 1, 2 eller 3 på besøk hos hver vår tradisjonelle afrikanske familie. Jeg, Maria og Magnus fikk dra sammen til Chris og hans familie. I ettertid er jeg ekstremt lykkelig for at vi var tre og jeg ikke alene, da tror jeg at jeg hadde gått på veggene.
Chris har en jente på 3 år, en på 7 år og en på 11 år. I tillegg har han og konen ansatt en hushjelp som bor med dem og har gjort det i 3 år.
Vi har i sannhet funnet ut litt om et afrikansk familieliv og at her lever de til african time når noe ikke absolutt må gjøres. Tidligere har de gruppene som har dratt til Chris reist i flere timer for å dra opp til hans landsby der han bor med hele slekten som ikke er så uvanlig her. I løpet av noen år nå har han bygd sitt eget hus i byen som bare hans kjernefamilie bor i, og det er dit vi kom på besøk, hele 40 minutter fra skolen.

(Bildet under er av de tre jentene hans)Første dagen, fredagen, hos Chris var egentlig stort sett å raskt bli kjent med barna og spise før vi la oss, så det hendte ikke all verdens den dagen. Dagen derpå derimot var meget begivenhetsrike(med en liten ironisk undertone her ja). Vi våknet og spiste frokost(med solen, altså sånn omtrent 7 om morgenen) og så skulle det "hviles" for noen av oss. Ettersom vi spurte tok Chris oss med på en liten omvisningstur i det området han bodde på i sånn omtrent 15 minutters tid. Var spennende nok det. Deretter dro han til skolen for å gå på jobb og var ikke tilbake før i 2 tiden på dagen. Konen hans dro også på jobb omtrent på samme tid som han selv, men hun kom ikke tilbake før sent. Da vi hadde spist middag skulle vi igjen ta oss en "hvil" fikk vi beskjed om. Når det skal sies var disse "hvilene" deres mest beregnet på de voksne, og ettersom vi ikke sover på dagen gjorde heller ikke vi det der. Så det ble oss og barna igjen, hver gang. Jeg kjente i grunn jeg ble kjempe fornøyd med mine 3 fantastiske brødre da som er godt over 7 års alderen, takk til dere for det. Jentene var skjønne de også altså, men absolutt mest da klokka nærmet seg halv 10 og de holdt på å sovne og ikke orket å herje mer.
Da Chris kom tilbake og hvilen var over tok han oss med på en bitteliten tur til og viste oss litt av Kampala, der "city center" var noe han var ille gira på å vise oss. Han fortalte oss omtrent 40 ganger at "we are now in the city center". Hele veien hørte vi en eneste sang som må ha vært spilt inn mange ganger på samme kassetten, for her er det ikke cd i bilen merket vi. Denne sightseengen varte i en times tid, og bortsett fra disse småturene var vi ikke utenfor hans tomt i det hele tatt.
Jeg har ikke vært dårlig på å smake ting her i afrika i alle fall, det skal sies. Jeg har smakt mer enn jeg kunne tenkt meg jeg skulle gjøre. Det var ananas, sukker- rør, bønner, søtpotet(noe som var lite suksess ettersom jeg ikke er så fornøyd med poteter i seg selv). Noe som vi fikk veldig beskjed om at vi måtte smake var noe som het matoke, det bestod rett og slett av moste bananer og er noe alle her spiser hele tiden. Etter min mening var det i grunn meget oppskrytt. En annen ting som var veldig tradisjonellt afrikansk var et brød som ble laget av kokende vann og hvetemel. Ikke andre ingredienser, og ikke noe spesielt heller i grunn. Men moro å ha smakt altså, det er det. Jeg hadde med meg en nødløsning av kjeks og en sjokolade i tilfelle maten ble litt for mye for meg å takle. Jeg fikk litt bruk for kjeksen, men ikke så mye for maten var ikke værst den altså. Sjokoladen derimot fikk jeg ikke mye glede av. En av jentene hadde gått inn på mitt rom, gått ned i sekken min og åpnet sjokoladen min, tatt en bit og så lagt resten igjen. Makan på frekkhet a gitt.
Søndagen skjedde det like lite, men rett før vi dro tok vi tre oss en tur på den nærmeste baren som var der og så fotballkampen Arsenal og Blackburn kampen som også gikk der. Det er ikke værst av meg det heller altså, men jeg tenkte tiden gikk fortere med fotball enn med 3 gale unger.
En ting må også nevnes, "toalettet" han hadde var et eventyr for seg selv. Et hull på størrelse med et kvart A4-ark var det vi skulle sikte på nede i bakken. For det første er det veldig optimistisk å tro at jeg skal klare å treffe det der hullet meget enkelt, og for det andre er det veldig vanskelig når det i tillegg er 20 kakerlakker på størrelse med tommelen min på alle veggene rundt meg. Det var litt angst da kjente jeg.
Jeg kjente at vår leilighet på Makerere universitet bare var herlig da vi kom tilbake. Men det var en god opplevelse å ha uanssett, uten tvil.

ny uke og nye hendelser

Vi har i grunn funnet ut at vi liker oss godt på Garden City og nå nabo-senteret Oasis. Maria, jeg og gutta utenom Martin tok oss igjen en tur nedom enda en gang. På grunn av denne bagasjeglippen til stakkars Henrik og Magnus satte de i gang å handle for å tjene opp forsikringspengene. Det ble blant annet 3 par sko på Magnus(han har slått meg i skokjøp faktisk) og jeg fikk Henrik til å kjøpe to skjorter(der den ene var flanell, noe som er ille kult).
En annen ting jeg har funnet ut er at damene her i landet ikke er kjempe imponert og fornøyd med Mozungu(hvite mennesker). På matbutikken kom det i dag bort en dame til meg og sa "i really love your dress", noe jeg synes i grunn hadde vært koselig å høre. Det sluttet dessverre ikke der men ho fortsatte i samme setningen at "yes i love your dress, but i really hate you", wow så koselig da gitt?
Senere på dagen var det noen som hadde ille lyst til å bli med i enda en frivillig forelesning med Chris sin klasse, noe jeg i grunn ikke orket denne dagen ettersom vår egen undervisning den dagen var lang. Lærerene her har en tendens til å kun lese fra et hefte med notater som er ferdigskrevet, dermed blir egentlig poenget med forelesningen borte for min del når vi får de samme notatene. Er det ikke da like greit at vi leser det selv når de likevel står der og bare leser? I alle fall, mens de andre var flinke og deltok på undervisning slappet jeg maksimalt av med en skikkelig jente- film.
Men det har vært spennende timer også altså, som musikk og kunst timen likte jeg meget godt. En annen time ble det en stor homifili debatt med der det i grunn ble litt hett. Det var også i grunn noe det ble vanskelig å sovne til.(bildet til venstre er fra en time)
En restaurant vi har fått et elskforhold til har navnet "food qourt" og har mat fra libanon, italia, CUBA og mye annet rart. Jeg testet ut Cubansk med en gang, men har prøvd mye annet etterpå. I tillegg er det virkelig ikke værst med gutter der heller. Jeg har funnet to gutter her som kommer på min topp ti liste av alle, og det er ikke værst, det er nemlig mange gutter i verden. Begge hadde egentlig litt sør-amrikansk utseende og var ekstremt kule, men jeg klarer nok ikke å finne ut hvem av de som var penest, men det er nå ikke så viktig heller mener jeg.(bildet av meg er på food qourten og det ved siden av er av en av gutta våre, hihi)
Taxi turene her er meget spennende har vi funnet ut. Etter den første gangen da vi endte opp down town har vi vært veldig obs på engelsktalende sjåfører og at de vet hvor vi skal osv. Flere ganger etterpå har vi opplevd at sjåførene har tømt taxiene sine for at vi skal få sitte få.
En kveld tok jeg og Maria oss en tur ut på campus(hvor det bor 10 000 elever). Vi fant etter flere forsøk bakeriet, bassenget, botanisk hage(da jeg tenkte litt på pappan min og at han hadde gått inn der og tittet selv om det egentlig ikke var helt lovelig) og mye annet rart. Da vi skulle tilbake hadde det blitt mørkt og det var i grunn ikke helt lett når de ikke har hørt om gatelykter her en gang. Når det først blir mørkt, blir det veldig mørkt og klokka var ikke en gang halv 8 om kvelden.

1. skoledag i Uganda

Klokka var halv 8 da jeg og Maria(som jeg sover på rom med by the way) våknet og begynte å ordne oss til vår første skoledag. Første time var klokken 9, og var om Afrikansk kultur og tradisjon. Det var ikke verst men heller ganske så interessant når jeg til slutt hadde vendt meg til den afrikanske vrien på engelsken her. En av tingene som var veldig annerledes for meg var at foreleseren så å si leste rett fra notat- arket vi halle hadde fått, spesielt gitt. Etter forelesningen var over skulle det være en spørre- ”time”, noe som virket som skuffet foreleseren en smule ettersom ingen hadde noe å spørre om. Vet ikke jeg, synes det kan tas på som en kompliment jeg, han ga oss så mye infor

masjon at jeg ikke kom på mer å spørre om. Midt i forelesningen fikk vi det såkalte ”Tea break” som er hver dag under forelesningene, da fikk vi frukt, mat, drikke og litt av hvert annet å knaske på, det er noe å venne seg til dette? Disse forelesningene som er tilpasset oss er bare for oss Norwegians, men senere på dagen fikk vi tilbud om å bli med vår flotte ”tur- guide” Chris inn i hans forelesning. Chris er en av de som skal være her og hjelpe oss hele turen. Det var litt av en opplevelse og en helt annen type forelesings- time. Aktiviteten i klassen blant lærer og elevene var så stor at det nesten var vanskelig å høre hva de sa. Jeg merker godt at et det ikke hadde vært helt feil og tilbrakt et år på dette universitetet, både når det gjelder forelesninger og bare at dette er Afrika. Det er jo ikke akkurat lite pene mennesker som bor her heller i grunn, så det er noe for et hvert øye også.

Vi hadde en lunsj/middag etter skoledagen på en ”restaurant/kantine” rett utenfor leilighetene våre rundt klokken halv 2. Da tok jeg motet til meg og spiste lokal mat, og det skal jeg si deg at det er i hvert fall ikke verst til å være meg. Om sant skal sies bestilte jeg omelett og fikk feil mat, MEN jeg spiste det da, og grønnsaks- suppen som fulgte med resten av retten var faktisk eksepsjonelt god. For 6 personers måltider med en brus hver betalte vi sånn omtrent 75 kroner norske. Det er i grunn noe jeg kan leve med det også.

Så gikk det videre til sightseeng rundt omkring i Uganda på alt fra slum- områder til tilbedelseskapell som er det eneste av sitt slag i hele Afrika(og en av 7 i verden). Religionen i dette kapellet ble kalt Bahai der de tilba både Bibelen og Koranen. Spesielt? Vi var også innom gamle historiske kongegraver der den aller første og følgende konger av Buganda(en del av Uganda et eget styresett og språk) ligger gravlagt. Der ble jentene tulla inn i skjørt for å bli

som ”dronningene”, det var ikke lov for oss å komme inn uten disse. Selv med skjørtene våre var det en del ting jenter ikke hadde lov til, som det å gå inn i spesielle hytter(noe jeg så klart klarte å gjøre før jeg fikk vite at det var ulovlig). Her som mange andre steder fant jeg en rekke ting jeg ville kjøpe hjem til pappan min, som for eksempel et bilde i skinn av noen Afrika- damer jeg vet ville falt i smak, men ikke til 60 000 ugandiske shilling(som tilsvarer maks 180 kr) helt første dagen. Det er nok av dager igjen til å finne julegaver, bursdagsgaver og julegaver igjen til neste år, så jeg tror ikke jeg behøver å stresse noe særlig.

Vi fortsatte vår egen lille sightseeng da vi var vel tilbake. Planen var å dra til Garden City senteret igjen for å spise på en av de fantastiske restaurantene der. Men med så eksepsjonelt gode engelsk talende sjåfører gikk det dårlig, og vi endte opp i down- town Ugandas fattigstrøk isteden. Noen syntes dette var en opplevelse og blir gjerne med tilbake, mens noen helst bare ville hjem å bli der. Jeg synes ikke det var sånn kjempe koselig jeg heller i grunn, der det kom folk som hang seg i vinduene på taxien, fulgte etter oss og tok på oss på vei til vår neste taxi. Nei det var i grunn litt ukoselig og jeg er meget glad Magnus var der og lånte meg en arm akkurat da. Godt å ha noen snille og ordentlige gutter med seg selv om de ikke likte seg spesielt godt de heller. Vi kom os

s held

igvis tilbake, og selv om vi aldri kom oss til det senteret og heller gav opp fikk vi oss en ny opplevelse og et nytt syn på Uganda, og er det ikke det vi er her for da? Leve litt? Disse taxiene med ikke engelsk- talende sjåfører er likevel litt tryggere og bedre enn de tradisjonelle og mye brukte ”Bodha bodha’ene” her som er mopeder/motorsykler med privatpersoner som vil tjene penger. I denne trafikken går det unna, og om du sitter ubeskyttet bak på en slik moped kan du vel si at du ikke akkurat er i stor sikkerhet. Vi fikk høre på forelesingen i dag at på det nærmeste sykehuset her fra Campus er 90% av ulykkene som kommer inn der på grunn av disse mopedene.

Kveldsmaten ble spist på restauranten/baren CLUB 5(det andre besøket her), der jeg tror vi vil komme tilbake til en god del ganger. I dag ble det

Chicken Curry med nanbrød og ris. Sterkt, farlig mye hvitløk for alle rundt meg, og veldig godt. Så det får vi bare leve med..

Skolen starter 09.00 i morgen igjen, så nå blir det nok Good night and sweet dreams.