1. skoledag i Uganda

Klokka var halv 8 da jeg og Maria(som jeg sover på rom med by the way) våknet og begynte å ordne oss til vår første skoledag. Første time var klokken 9, og var om Afrikansk kultur og tradisjon. Det var ikke verst men heller ganske så interessant når jeg til slutt hadde vendt meg til den afrikanske vrien på engelsken her. En av tingene som var veldig annerledes for meg var at foreleseren så å si leste rett fra notat- arket vi halle hadde fått, spesielt gitt. Etter forelesningen var over skulle det være en spørre- ”time”, noe som virket som skuffet foreleseren en smule ettersom ingen hadde noe å spørre om. Vet ikke jeg, synes det kan tas på som en kompliment jeg, han ga oss så mye infor

masjon at jeg ikke kom på mer å spørre om. Midt i forelesningen fikk vi det såkalte ”Tea break” som er hver dag under forelesningene, da fikk vi frukt, mat, drikke og litt av hvert annet å knaske på, det er noe å venne seg til dette? Disse forelesningene som er tilpasset oss er bare for oss Norwegians, men senere på dagen fikk vi tilbud om å bli med vår flotte ”tur- guide” Chris inn i hans forelesning. Chris er en av de som skal være her og hjelpe oss hele turen. Det var litt av en opplevelse og en helt annen type forelesings- time. Aktiviteten i klassen blant lærer og elevene var så stor at det nesten var vanskelig å høre hva de sa. Jeg merker godt at et det ikke hadde vært helt feil og tilbrakt et år på dette universitetet, både når det gjelder forelesninger og bare at dette er Afrika. Det er jo ikke akkurat lite pene mennesker som bor her heller i grunn, så det er noe for et hvert øye også.

Vi hadde en lunsj/middag etter skoledagen på en ”restaurant/kantine” rett utenfor leilighetene våre rundt klokken halv 2. Da tok jeg motet til meg og spiste lokal mat, og det skal jeg si deg at det er i hvert fall ikke verst til å være meg. Om sant skal sies bestilte jeg omelett og fikk feil mat, MEN jeg spiste det da, og grønnsaks- suppen som fulgte med resten av retten var faktisk eksepsjonelt god. For 6 personers måltider med en brus hver betalte vi sånn omtrent 75 kroner norske. Det er i grunn noe jeg kan leve med det også.

Så gikk det videre til sightseeng rundt omkring i Uganda på alt fra slum- områder til tilbedelseskapell som er det eneste av sitt slag i hele Afrika(og en av 7 i verden). Religionen i dette kapellet ble kalt Bahai der de tilba både Bibelen og Koranen. Spesielt? Vi var også innom gamle historiske kongegraver der den aller første og følgende konger av Buganda(en del av Uganda et eget styresett og språk) ligger gravlagt. Der ble jentene tulla inn i skjørt for å bli

som ”dronningene”, det var ikke lov for oss å komme inn uten disse. Selv med skjørtene våre var det en del ting jenter ikke hadde lov til, som det å gå inn i spesielle hytter(noe jeg så klart klarte å gjøre før jeg fikk vite at det var ulovlig). Her som mange andre steder fant jeg en rekke ting jeg ville kjøpe hjem til pappan min, som for eksempel et bilde i skinn av noen Afrika- damer jeg vet ville falt i smak, men ikke til 60 000 ugandiske shilling(som tilsvarer maks 180 kr) helt første dagen. Det er nok av dager igjen til å finne julegaver, bursdagsgaver og julegaver igjen til neste år, så jeg tror ikke jeg behøver å stresse noe særlig.

Vi fortsatte vår egen lille sightseeng da vi var vel tilbake. Planen var å dra til Garden City senteret igjen for å spise på en av de fantastiske restaurantene der. Men med så eksepsjonelt gode engelsk talende sjåfører gikk det dårlig, og vi endte opp i down- town Ugandas fattigstrøk isteden. Noen syntes dette var en opplevelse og blir gjerne med tilbake, mens noen helst bare ville hjem å bli der. Jeg synes ikke det var sånn kjempe koselig jeg heller i grunn, der det kom folk som hang seg i vinduene på taxien, fulgte etter oss og tok på oss på vei til vår neste taxi. Nei det var i grunn litt ukoselig og jeg er meget glad Magnus var der og lånte meg en arm akkurat da. Godt å ha noen snille og ordentlige gutter med seg selv om de ikke likte seg spesielt godt de heller. Vi kom os

s held

igvis tilbake, og selv om vi aldri kom oss til det senteret og heller gav opp fikk vi oss en ny opplevelse og et nytt syn på Uganda, og er det ikke det vi er her for da? Leve litt? Disse taxiene med ikke engelsk- talende sjåfører er likevel litt tryggere og bedre enn de tradisjonelle og mye brukte ”Bodha bodha’ene” her som er mopeder/motorsykler med privatpersoner som vil tjene penger. I denne trafikken går det unna, og om du sitter ubeskyttet bak på en slik moped kan du vel si at du ikke akkurat er i stor sikkerhet. Vi fikk høre på forelesingen i dag at på det nærmeste sykehuset her fra Campus er 90% av ulykkene som kommer inn der på grunn av disse mopedene.

Kveldsmaten ble spist på restauranten/baren CLUB 5(det andre besøket her), der jeg tror vi vil komme tilbake til en god del ganger. I dag ble det

Chicken Curry med nanbrød og ris. Sterkt, farlig mye hvitløk for alle rundt meg, og veldig godt. Så det får vi bare leve med..

Skolen starter 09.00 i morgen igjen, så nå blir det nok Good night and sweet dreams.