8. oktober, torsdagen, begynte en spennende helg vi alle hadde sett meget frem til, nemlig safari. Dagen startet rundt 7 og vi reiste fra universitetet rundt 8. Turen tok omtrent 8 timer og foregikk litt humpete, men det var ikke noe problem, for min del var det så mye å se på at det gjorde ingen ting. På veien stoppet ved ekvator, der jeg sto med et bein på hver side. Jeg kjøpte meg safari- hatt og et afrika-kart. Dette afrika-kartet har jeg misunnet og holdt på å stjele av min kjære farfar hvor mange ganger som helst, men nå har jeg et eget et så nå kan farfar ta det helt med ro.
Nasjonalparken safarien var i het Queen Elisabeth, og er i nærheten av Lake Edward som ligger i både Uganda og Kongo. Moro å tenke på at vi var så nær Kongo.
Da vi kom frem var klokka rundt 8 på kvelden, og etter at vi barikaderte oss på rommene(jeg, maria og lisabeth sammen) gikk vi over på det fantastiske hotellet(som vi ikke sov på) for å spise middag. Det var sinnsykt godt, og fiskefilleten der var helt utrolig. Etter vi var ferdige med å spise fikk vi regningen og fikk litt hakeslepp da vi fant ut at dette i grunn var litt dyrt. Det ble 120 kroner på hver noe som i grunn er helt normalt i Norge, men her nede er det mer vanlig å betale under halvparten av det igjen, så det var litt sjokkerende i grunn.
Da vi kom tilbake til hostelet vårt fikk jeg en kjempe koselig opplevelse(les med litt ironi i tonen der). Jeg skulle hente noe i veksen min som hadde stått ved sengen min mens vi spiste, og jeg kastet den fort fra meg da jeg så at det var en hel maurtue av maur oppi der(og dette var maur som gjorde meg vondt ved å stikke eller hva de nå gjorde). Sara fikk angst, hoppet omkring som en gal, som deretter fikk Maria til å få latterkick. Etter denne bølgen var over hadde jeg rensket veska for ting for så å kaste hele veska ut av leiligheten. Jeg var klar til å legge meg og tok opp dyna og fikk ENDA mer angst da jeg så at de maurene i veska var ingenting, og at alle de som var i senga var mange mange fler. Det endte med at jeg og maria delte sengen hennes og sov sånn omtrentlig godt nok. Jeg har et nytt forhold til maur etter denne turen.
Fredagen etter startet halv 7 om jeg husker rett, og safarien var i gang. Så mange spennende dyr vi så. Vi var kjempe heldige som fikk sett løver, vi fikk fortalt at det var ganske få som får sett dem. I tillegg fikk vi sett bøffler, antiloper, mange fugler, en elefant på veien opp til hostelet på torsdag, og flere jeg ikke kan navn på egentlig. Det var en opplevelse, både for meg og for kameraet mitt som brått hadde tatt 900 bilder. Underveis i denne bilsafarien kjørte de oss innom en fiskelandsby som lå in
Etter dette hadde vi en avslappingstid da jeg igjen ikke klarte å sitte i ro. Jeg fikk med meg Lisabeth og trasket rundt med kameraet mitt en stund i stedenfor å sitte å gjøre ingenting. Da var det like før et vortesvin løp rett på oss begge, men den stoppa opp ved en liten dam og hoppet oppi der i steden. Like greit i grunn.
Etter pausen dro vi i 3-tiden på båt-sa
Jeg, Maria, Magnus og Henrik brukte den kvelden på å spille et kortspill som het Games og som går på lag, der vi var gutta mot jentene. Det holdt på i dett
Dagen etter skulle vi på sjimpanse-vandring, altså å gå i skogen å se etter aper osv. men det ble lite av ettersom vi ikke hadde blitt satt opp på noen gruppe. Der endte turen og vi måtte reise tilbake til Makerere i stedenfor. Vi fikk uansett se utrolig natur, og jeg koste meg likevel veldig.
Veiene her i Uganda er vel i grunn ikke helt som de i Norge, her går det hardt for seg. Minibussen vår hopper flere cm i været med oss inni med når vi går over de fartsdumpene som er her, og som er overalt. På veien tilbake var de så ille at støtfangeren faktisk var nær å falle av
En annen ting vi har funnet ut er at afrikanske blærer må være knøttsmå. Sjåføren vår og Chris stoppet sikkert 6 ganger på en halvtime for å gå på do. Tenk da 8 timer? Hohoi det var et par ganger det.
(bildet til venstre er under kortspillingen. Magnus til venstre og Martin som satt og så på etterhvert til høyre)
muy bueno!
SvarSlettHei Sara! Så godt å se at du har det fint og opplever mye! Jeg får ledd litt da vet du, du har jo litt festlige komentarer på ulike opplevelser ;-) Kos deg videre!
SvarSlettVennen min. Endelig er jeg hjemme og får lest om hvordan du har det. Fantastisk artig lesing. Spesielle opplevelser gett, og sikkert godt å ha med seg i livet. Skulle ønske jeg var der se:) men gleder meg til å få høre og se hva du opplever. Er litt redd for deg men veldig stolt av deg også! Det er nesten så jeg kjenner de intense og spesielle duftene av Afrika, opplevelse det også ikke sant. Nyt i vei jenta mi, gleder meg til mer opplevelser. Ja tenk og kunne vært der sammen med deg a!
SvarSlettGlad i deg skjønne datra mi.
Pappan.
Godt dere følger med og får litt festlig lesing da :)
SvarSlettJeg koser meg veldig jeg. I dag har vi vært å brunet oss litt ved basseng kanten. Må jo klare å få litt farge synes jeg.
Jeg er meget fornuftig av meg så det er ikke nødvendig å være noe redd. Hihi.
glad i tilbake og vet du vel?
Dette var morsomt å lese Sara Helen! Jeg har ledd godt, og synes det er fantastisk at du har det så bra! Pass godt på deg selv! Jeg gleder meg til å snakke med deg ordentlig når du er hjemme igjen! Klem fra farmor som er på besøk hos tante Heidi
SvarSlettHei Sara Helen!
SvarSlettFestlig, utrolig morsomt og interessant skrevet - eller forresten, det er jo ikke utrolig, det er jo du som har skrevet det. Det skulle vært morsomt å vært med deg, men jeg har det fint nok her i Izmir, men nå er disse fire fine ukene mine her snart over. Nå gleder jeg meg til jul, for da får jeg vel oppleve deg live, med bilder og kommentarer og det hele. Men du, har du ikke bilde av det dobesøket. Det hadde vært noe, det! Nå får du studere videre de siste dagene og suge til deg inntrykk fra drømmekontinentet ditt. Men ta nå ikke flere slike dristige sjanser, da. (bestefaderlig omsorg, vet du).
Beste hilsen farfar.