blomster, dyr og fugler

Tirsdag 6.oktober tok vi oss turen til et europeisk strøk for å slappe maksimalt av ved bassenget på Sheridan hotell. En ting jeg i grunn synes er maksimalt kjedelig også, for det å ligge stille ved et basseng og sole meg er ikke helt min ting, jeg må finne på noe jeg da. Ble bedre med litt bading da. Jeg fant også ut at nettopp dette basseng-området var med i filmen "the last king of scottland" også som handler om Idi Amin. Da ble ting litt mer spennende for min del. Vi traff også på to nordmenn som var med i departementene for finans og miljø hjemme i Norge. De var her på grunn av oljefunn her nede om jeg hørte rett. Dagen etter skulle de treffe på presidenten også. Ikke værst det heller
8. oktober, torsdagen, begynte en spennende helg vi alle hadde sett meget frem til, nemlig safari. Dagen startet rundt 7 og vi reiste fra universitetet rundt 8. Turen tok omtrent 8 timer og foregikk litt humpete, men det var ikke noe problem, for min del var det så mye å se på at det gjorde ingen ting. På veien stoppet ved ekvator, der jeg sto med et bein på hver side. Jeg kjøpte meg safari- hatt og et afrika-kart. Dette afrika-kartet har jeg misunnet og holdt på å stjele av min kjære farfar hvor mange ganger som helst, men nå har jeg et eget et så nå kan farfar ta det helt med ro.
Nasjonalparken safarien var i het Queen Elisabeth, og er i nærheten av Lake Edward som ligger i både Uganda og Kongo. Moro å tenke på at vi var så nær Kongo.
Da vi kom frem var klokka rundt 8 på kvelden, og etter at vi barikaderte oss på rommene(jeg, maria og lisabeth sammen) gikk vi over på det fantastiske hotellet(som vi ikke sov på) for å spise middag. Det var sinnsykt godt, og fiskefilleten der var helt utrolig. Etter vi var ferdige med å spise fikk vi regningen og fikk litt hakeslepp da vi fant ut at dette i grunn var litt dyrt. Det ble 120 kroner på hver noe som i grunn er helt normalt i Norge, men her nede er det mer vanlig å betale under halvparten av det igjen, så det var litt sjokkerende i grunn.
Da vi kom tilbake til hostelet vårt fikk jeg en kjempe koselig opplevelse(les med litt ironi i tonen der). Jeg skulle hente noe i veksen min som hadde stått ved sengen min mens vi spiste, og jeg kastet den fort fra meg da jeg så at det var en hel maurtue av maur oppi der(og dette var maur som gjorde meg vondt ved å stikke eller hva de nå gjorde). Sara fikk angst, hoppet omkring som en gal, som deretter fikk Maria til å få latterkick. Etter denne bølgen var over hadde jeg rensket veska for ting for så å kaste hele veska ut av leiligheten. Jeg var klar til å legge meg og tok opp dyna og fikk ENDA mer angst da jeg så at de maurene i veska var ingenting, og at alle de som var i senga var mange mange fler. Det endte med at jeg og maria delte sengen hennes og sov sånn omtrentlig godt nok. Jeg har et nytt forhold til maur etter denne turen.
Fredagen etter startet halv 7 om jeg husker rett, og safarien var i gang. Så mange spennende dyr vi så. Vi var kjempe heldige som fikk sett løver, vi fikk fortalt at det var ganske få som får sett dem. I tillegg fikk vi sett bøffler, antiloper, mange fugler, en elefant på veien opp til hostelet på torsdag, og flere jeg ikke kan navn på egentlig. Det var en opplevelse, både for meg og for kameraet mitt som brått hadde tatt 900 bilder. Underveis i denne bilsafarien kjørte de oss innom en fiskelandsby som lå inne i nasjonalparken, der så vi flodhest for første gang, og en hel haug med unger som flokket seg omkring.
Etter dette hadde vi en avslappingstid da jeg igjen ikke klarte å sitte i ro. Jeg fikk med meg Lisabeth og trasket rundt med kameraet mitt en stund i stedenfor å sitte å gjøre ingenting. Da var det like før et vortesvin løp rett på oss begge, men den stoppa opp ved en liten dam og hoppet oppi der i steden. Like greit i grunn.
Etter pausen dro vi i 3-tiden på båt-safari der vi kjørte i Lake Edward i omtrent 2 timer for å se andre dyr og i andre omgivelser enn fra land. Her fikk vi sett pelikaner, flodhester i massevis, havørn, krokodille, en antilope til som holdt på å bli tatt av krokodillen, apekatter og igjen en hel del fugler. Kjempe spennende, og igjen en opplevelse for mitt kamera. Jeg skulle gjerne hatt mer tid på å ta bilder enkelte steder, men det gikk helt fint likevel tror jeg.
Jeg, Maria, Magnus og Henrik brukte den kvelden på å spille et kortspill som het Games og som går på lag, der vi var gutta mot jentene. Det holdt på i dettt uendelige.(bildet under til venstre er under båt-turen av meg og magnus)
Dagen etter skulle vi på sjimpanse-vandring, altså å gå i skogen å se etter aper osv. men det ble lite av ettersom vi ikke hadde blitt satt opp på noen gruppe. Der endte turen og vi måtte reise tilbake til Makerere i stedenfor. Vi fikk uansett se utrolig natur, og jeg koste meg likevel veldig.
Veiene her i Uganda er vel i grunn ikke helt som de i Norge, her går det hardt for seg. Minibussen vår hopper flere cm i været med oss inni med når vi går over de fartsdumpene som er her, og som er overalt. På veien tilbake var de så ille at støtfangeren faktisk var nær å falle av. Vi måtte stoppe opp å binde den opp med tau og litt av hvert. LIV altså.
En annen ting vi har funnet ut er at afrikanske blærer må være knøttsmå. Sjåføren vår og Chris stoppet sikkert 6 ganger på en halvtime for å gå på do. Tenk da 8 timer? Hohoi det var et par ganger det.
(bildet til venstre er under kortspillingen. Magnus til venstre og Martin som satt og så på etterhvert til høyre)

Afrika uten pappa

Her i afrika har jeg det strålende som det sikkert har blitt forstått etter de forrige innleggene mine. Jeg har fantastiske venner her og er kjempe fornøyd med min skjønne rom-kamerat Maria. Samtidig er liksom Afrika en pappa og meg- ting, så det er jo et par ting som minner meg om han da veit du;
Alt når det gjelder fugler, dyr, insekter, blomster og andre planter, ja natur generellt i grunn? Jeg tar bilder og dokumenterer i fleng for at jeg skal kunne få de forklaringene jeg ønsker meg. Hadde i grunn vært veldig enkelt om han bare kunne stått ved siden av meg å forklart meg at det er en marabo stork osv osv., men slikt må jeg finne ut på egenhånd om mulig. Om ikke har jeg altså dokumentert til siden, og det MASSE.












En annen ting jeg har merket meg er at både pappa og de fleste afrikanere har en ting om at de skal drikke først etter maten. Man skal ikke drikke masse og så bli mett av det har jeg alltid blitt fortalt og lært, er det herfra tro?
Enda en liten ting er at hver eneste gang han kjører rundt i den bilen sin så er det rygging før han parkerer. Det skal nemlig være lettvint å dra igjen siden, noe han også har veldig til felles med infødte her har jeg merket meg.
Jeg fikk tilsnakk hos Chris om at jeg ikke spiste nok av kyllingen. Beinkjøttet var det beste kjøttet, og ellers skulle en spise alt som kunne tygges når det gjalt kjøtt. Er det noe jeg har hørt igjennom oppveksten er det i alle fall det, og er det noe jeg ikke får til så er det også det. Fysj så mye seige greier. Men der har vi en felles ting og en ting som minner meg på pappan igjen gitt.
Etter alle bildene jeg har fått sett fra mamma og pappa bodde i Kongo minner også noen høns og katter meg om dem. Den der gale katta de hadde, er et par som ligner her altså. Og slike mopeder som fyker rundt omkring, husker et bilde av pappa på en sånn en og skjegg om jeg husker rett(mulig det var lett-motorsykkel eller noe slikt). Mange av de også gitt..

Blir fint når vi får oppleve slikt sammen pappan min

Familiebesøk

Helgen 2-4. oktober var vi i grupper på 1, 2 eller 3 på besøk hos hver vår tradisjonelle afrikanske familie. Jeg, Maria og Magnus fikk dra sammen til Chris og hans familie. I ettertid er jeg ekstremt lykkelig for at vi var tre og jeg ikke alene, da tror jeg at jeg hadde gått på veggene.
Chris har en jente på 3 år, en på 7 år og en på 11 år. I tillegg har han og konen ansatt en hushjelp som bor med dem og har gjort det i 3 år.
Vi har i sannhet funnet ut litt om et afrikansk familieliv og at her lever de til african time når noe ikke absolutt må gjøres. Tidligere har de gruppene som har dratt til Chris reist i flere timer for å dra opp til hans landsby der han bor med hele slekten som ikke er så uvanlig her. I løpet av noen år nå har han bygd sitt eget hus i byen som bare hans kjernefamilie bor i, og det er dit vi kom på besøk, hele 40 minutter fra skolen.

(Bildet under er av de tre jentene hans)Første dagen, fredagen, hos Chris var egentlig stort sett å raskt bli kjent med barna og spise før vi la oss, så det hendte ikke all verdens den dagen. Dagen derpå derimot var meget begivenhetsrike(med en liten ironisk undertone her ja). Vi våknet og spiste frokost(med solen, altså sånn omtrent 7 om morgenen) og så skulle det "hviles" for noen av oss. Ettersom vi spurte tok Chris oss med på en liten omvisningstur i det området han bodde på i sånn omtrent 15 minutters tid. Var spennende nok det. Deretter dro han til skolen for å gå på jobb og var ikke tilbake før i 2 tiden på dagen. Konen hans dro også på jobb omtrent på samme tid som han selv, men hun kom ikke tilbake før sent. Da vi hadde spist middag skulle vi igjen ta oss en "hvil" fikk vi beskjed om. Når det skal sies var disse "hvilene" deres mest beregnet på de voksne, og ettersom vi ikke sover på dagen gjorde heller ikke vi det der. Så det ble oss og barna igjen, hver gang. Jeg kjente i grunn jeg ble kjempe fornøyd med mine 3 fantastiske brødre da som er godt over 7 års alderen, takk til dere for det. Jentene var skjønne de også altså, men absolutt mest da klokka nærmet seg halv 10 og de holdt på å sovne og ikke orket å herje mer.
Da Chris kom tilbake og hvilen var over tok han oss med på en bitteliten tur til og viste oss litt av Kampala, der "city center" var noe han var ille gira på å vise oss. Han fortalte oss omtrent 40 ganger at "we are now in the city center". Hele veien hørte vi en eneste sang som må ha vært spilt inn mange ganger på samme kassetten, for her er det ikke cd i bilen merket vi. Denne sightseengen varte i en times tid, og bortsett fra disse småturene var vi ikke utenfor hans tomt i det hele tatt.
Jeg har ikke vært dårlig på å smake ting her i afrika i alle fall, det skal sies. Jeg har smakt mer enn jeg kunne tenkt meg jeg skulle gjøre. Det var ananas, sukker- rør, bønner, søtpotet(noe som var lite suksess ettersom jeg ikke er så fornøyd med poteter i seg selv). Noe som vi fikk veldig beskjed om at vi måtte smake var noe som het matoke, det bestod rett og slett av moste bananer og er noe alle her spiser hele tiden. Etter min mening var det i grunn meget oppskrytt. En annen ting som var veldig tradisjonellt afrikansk var et brød som ble laget av kokende vann og hvetemel. Ikke andre ingredienser, og ikke noe spesielt heller i grunn. Men moro å ha smakt altså, det er det. Jeg hadde med meg en nødløsning av kjeks og en sjokolade i tilfelle maten ble litt for mye for meg å takle. Jeg fikk litt bruk for kjeksen, men ikke så mye for maten var ikke værst den altså. Sjokoladen derimot fikk jeg ikke mye glede av. En av jentene hadde gått inn på mitt rom, gått ned i sekken min og åpnet sjokoladen min, tatt en bit og så lagt resten igjen. Makan på frekkhet a gitt.
Søndagen skjedde det like lite, men rett før vi dro tok vi tre oss en tur på den nærmeste baren som var der og så fotballkampen Arsenal og Blackburn kampen som også gikk der. Det er ikke værst av meg det heller altså, men jeg tenkte tiden gikk fortere med fotball enn med 3 gale unger.
En ting må også nevnes, "toalettet" han hadde var et eventyr for seg selv. Et hull på størrelse med et kvart A4-ark var det vi skulle sikte på nede i bakken. For det første er det veldig optimistisk å tro at jeg skal klare å treffe det der hullet meget enkelt, og for det andre er det veldig vanskelig når det i tillegg er 20 kakerlakker på størrelse med tommelen min på alle veggene rundt meg. Det var litt angst da kjente jeg.
Jeg kjente at vår leilighet på Makerere universitet bare var herlig da vi kom tilbake. Men det var en god opplevelse å ha uanssett, uten tvil.

ny uke og nye hendelser

Vi har i grunn funnet ut at vi liker oss godt på Garden City og nå nabo-senteret Oasis. Maria, jeg og gutta utenom Martin tok oss igjen en tur nedom enda en gang. På grunn av denne bagasjeglippen til stakkars Henrik og Magnus satte de i gang å handle for å tjene opp forsikringspengene. Det ble blant annet 3 par sko på Magnus(han har slått meg i skokjøp faktisk) og jeg fikk Henrik til å kjøpe to skjorter(der den ene var flanell, noe som er ille kult).
En annen ting jeg har funnet ut er at damene her i landet ikke er kjempe imponert og fornøyd med Mozungu(hvite mennesker). På matbutikken kom det i dag bort en dame til meg og sa "i really love your dress", noe jeg synes i grunn hadde vært koselig å høre. Det sluttet dessverre ikke der men ho fortsatte i samme setningen at "yes i love your dress, but i really hate you", wow så koselig da gitt?
Senere på dagen var det noen som hadde ille lyst til å bli med i enda en frivillig forelesning med Chris sin klasse, noe jeg i grunn ikke orket denne dagen ettersom vår egen undervisning den dagen var lang. Lærerene her har en tendens til å kun lese fra et hefte med notater som er ferdigskrevet, dermed blir egentlig poenget med forelesningen borte for min del når vi får de samme notatene. Er det ikke da like greit at vi leser det selv når de likevel står der og bare leser? I alle fall, mens de andre var flinke og deltok på undervisning slappet jeg maksimalt av med en skikkelig jente- film.
Men det har vært spennende timer også altså, som musikk og kunst timen likte jeg meget godt. En annen time ble det en stor homifili debatt med der det i grunn ble litt hett. Det var også i grunn noe det ble vanskelig å sovne til.(bildet til venstre er fra en time)
En restaurant vi har fått et elskforhold til har navnet "food qourt" og har mat fra libanon, italia, CUBA og mye annet rart. Jeg testet ut Cubansk med en gang, men har prøvd mye annet etterpå. I tillegg er det virkelig ikke værst med gutter der heller. Jeg har funnet to gutter her som kommer på min topp ti liste av alle, og det er ikke værst, det er nemlig mange gutter i verden. Begge hadde egentlig litt sør-amrikansk utseende og var ekstremt kule, men jeg klarer nok ikke å finne ut hvem av de som var penest, men det er nå ikke så viktig heller mener jeg.(bildet av meg er på food qourten og det ved siden av er av en av gutta våre, hihi)
Taxi turene her er meget spennende har vi funnet ut. Etter den første gangen da vi endte opp down town har vi vært veldig obs på engelsktalende sjåfører og at de vet hvor vi skal osv. Flere ganger etterpå har vi opplevd at sjåførene har tømt taxiene sine for at vi skal få sitte få.
En kveld tok jeg og Maria oss en tur ut på campus(hvor det bor 10 000 elever). Vi fant etter flere forsøk bakeriet, bassenget, botanisk hage(da jeg tenkte litt på pappan min og at han hadde gått inn der og tittet selv om det egentlig ikke var helt lovelig) og mye annet rart. Da vi skulle tilbake hadde det blitt mørkt og det var i grunn ikke helt lett når de ikke har hørt om gatelykter her en gang. Når det først blir mørkt, blir det veldig mørkt og klokka var ikke en gang halv 8 om kvelden.