Nye opplevelser og eventyr en sjelden glemmer

Fredag var full av begivenheter for Sara. Jeg og Maria fikk vår første virkelige afrikanske opplevelse på Owino marked i dag, da vi var de eneste to mozungu på hele markedsplassen. Dette var en markedsplass jeg aldri har sett lignende tidligere der de hadde alt fra slakting av høns til sko til tørrfisk, ja alt mulig. Det var ikke akkurat god plass der inne kan en vel si, men jeg klarte da likevel å finne meg en topp, en veldig fin en også. Dette var down town, men ettersom vi ikke hadde massevis av tid har vi bestemt oss for å ta en tur tilbake før vi drar.

Derfra dro vi tilbake til kjente kjære garden city for å hente våre skreddersydde kjoler. Den ble helt ok, og ikke så værst. Ikke så like tegninene mine, men det vel ikke så lett når en ikke er vant til mine kjoler ;) hihi.. Da vi kom dit fikk vi beskjed om å vente i 2 timer fordi de ikke var klare enda, noe som var helt i orden ettersom vi ikke hadde spist på evigheter og i grunn var ganske uthult og sultne. Lurer på om noen kan gjette hvor vi gikk da? Joda, Food Courten vår med de fantastiske menneskene!! :D Den dagen ble det libanesisk mat på meg, noe jeg koste meg veldig med.Både Samuel og Andrew var på jobb og vi fikk snakket med de en del under middagen. Etter middagen fikk de tatt seg en pause og de ble med oss helt opp på toppen av kjøpesenteret så vi fikk tatt noen bilder av vennene våre(minner er veldig fine på trykk også veit du).

Etter kjøpesenter-turen vår tok vi oss turen hjem og rett ut igjen for vi skulle på en restaurant med resten av gjengen som het "Sam's restaurant". Nå skal dere høre og ikke bli sjokkerte, men jeg spiste faktisk bjørn, vann-bukk, antilope OG krokodille. Joda, ingen skal si at Sara ikke tør smake mer tter dennne turen i alle fall. Det skal jeg bare ha sagt! ;)
Lørsdag var min bursdag og kjøretur til Ginger, nilen. Det fasinerer meg at jeg er 20 år i Afrika, nabolandet til der jeg ble født for nå 20 år siden. En fantastisk opplevelse å være tilbake på min egen bursdag. Vi dro med hele norske gjengen, og et par kurs-deltakere ble med oss til nilens bredder. Det var innmari kult å ha sett og vært ved nilen, men jeg droppet veldig fort å bade der(noe ikke bl.a. Maria så flott gjorde som bada så fort ho kunne). Det gikk nå fint så det er jo flott det! Til middag bestilte jeg en pizza med kylling og soppen min, men fikk heller alt mulig annet oppepå(som som hadde vært en perfekt Atle-pizza tenker jeg meg).
På kvelden da vi var tilbake dro vi alle sammen tilbake til 7 Hills restaurant på toppen av golfhotellet for å feire min bursdag. Rett før jeg gikk opp dit gikk jeg innom Samuel på Food Courten for å si hei, jeg måtte jo det når jeg var så nærme? Hihi. På restauranten fikk jeg en fantastisk god og sterk stek, dessert med navnet mitt på og sang og masse annet fint. Da vi hadde reservert bord hadde Maria gitt beskjed om at det var bursdag, så da ordnet de fine tingtil meg da jo. Var koselig det synes jeg.
Så var søndagen her da, med eventyrene jeg aldri vil glemme. Først på dagen tok vi turen med en av Watoto's arbeidere til baby-barnehjemmet her i kampala som de driver. Barn opp til maks 2 år om jeg husker rett. Var veldig koselig det, selv om jeg hadde klart meg å leke med ett av de og ikke fem. Likevel koste jeg meg der altså, ikke missforstå den ;P . Etter det dro vil til to landsbyer som var fulle av Watoto "arbeidere" som stort sett var kvinner som hadde tatt seg av omtrent 8 barn hver. Disse landsbyene ble kalt barnelandsbyer ettersom det var her de kom inn i familielivet igjen etter barnehjemmene. På toppen av den siste landsbyen der stoppet bilen opp og fikk ikke startet, moro det altså. Etter ca halvvannen time kom vi oss av gårde igjen til Saras lettelse. Vi var hjemme midt på dagen omtrent rundt klokken 2, da ordnet vi oss med dusj og litt av hvert for så å dra av gårde til food courten. Jeg spiste italiensk pasta den kvelden som mitt siste måltid der, da vi var ferdige var gutta det også sånn rundt halv 5- tiden. Da tok vi oss en kjøretur på Bodah- bodah'er til nærmeste buss som gikk til Entebbe. Bodah bodah er en motorsykkel som vi kan betale rundt 1000 shillinig vær for å frakte oss dit vi vil. Jeg kom meg helskinnet igjennom, og det også var en utrolig opplevelse. Jeg, Maria, Samuel og Andrew tok oss så taxi og enda en bodah før vi kom oss frem til sjøen/havet/stranden eller hva det var i Lake Victoria. FOR en fantastisk opplevelse. Vi gikk ned til sjøen der jeg og Maria ikke var sene om å hoppe uti vannet som var HVERTFALL over 25 grader. Jeg tror aldri jeg har hatt det så fantastisk i noe vann noen gang. Etterhvert fikk vi overtalt Samuel til å bli med uti, og til slutt Andrew. Vi badet fra solen startet å gå ned til månen var på himmelen. Jeg og Maria var de to eneste hvite menneskene blandt sikkert 1000 mørke til slutt ettersom det samme kveld skulle være konsert også på denne stranden. Bade til musikk og herligheter, liver er meget flott kjente jeg da gitt. Etter at mørket og månen kom på himmelen ble det kjørligere og vi tok oss turen opp på land. Da startet konserten hvert øyeblikk og jeg og Samuel tok oss en tur og snakka litt og ble litt kjent mens Maria og Andrew danset villt til musikken(som by the way var ille kul). Vi kom tilbake og jeg fant ikke veska mi, noe som var logisk nok ettersom den var stjålet. Dermed startet neste eventyr den kvelden, da jeg og Samuel plutselig så en gjeng politifolk løpe etter en gjeng og ropte "stopp tyven". Da løp vi etter i omtrent 15 minutter, og merk dere at Sara løp i høye heler. Vi endte til slutt på politistasjonen på stranda der for en av de hadde fått tak i en av disse guttene i banden, men denne fyren var helt bortevekk stakkars. Vi fant ut der borte at det var omtrent 40 stykker som også hadde fått frastjålet ting, og politiet hadde kun fått tak i en av sikkert 15 gutter i en gjeng som gikk og stjal. Vi fikk ikke en gang snakket med politiet å anmeldt ettersom det var så mye folk. Så sånn gikk det, men pappa fikk sperret kortet mitt og jeg fikk snakket med både han og David, så det var jo koselig det? Vi kom oss tilslutt hjem etter en flott kveld tross alt. Det jeg savnet mest av det frastjålne var ikke innholdet, men min afrikaveske. Materialistiske ting var virkelig ikke viktig for meg etter en så herlig kveld.
Mandag kveld var det sertifikat utdelelse og bevis for fullført opphold her nede med tradisjonell afrikansk mat der Sara spiste fisk og cashewnøtt saus og den beste sopp-suppen jeg har smakt i mitt liv(den var saltet til min smak). Spennende og godt i grunn. Jeg var helt vanvittig trøtt den kvelden og litt melankolsk til tider. Vi la oss ikke for sent, i hvertfall ikke jeg som sovnet rundt 12. Så var siste kvelden i Afrika over. I morgen, tirsdag, skal vi igjen til Lake Victoria før vi reiser hjem med fly rundt 11 på kvelden.
Sara vil bli i sitt afrika...!

Oh what a LIFE!

Mandagen startet med at søte kjære Maria ikke var i form i det hele tatt, og det endte med at hun gikk tilbake til leiligheten under forelesingen. Det var ikke mye hun gikk glipp av, så det var like greit. Essay-skrivingen vår begynner å hente oss inn, men vi hører ikke helt etter enda. Jeg har funnet ut at jeg skal skrive om "african culture compared to norwegian- my expectations and experiences". Temaet om musikk og kunst i afrika som jeg egentlig skulle skriv om kom jeg på at jeg ikke kunne noe som helst om, så den droppet jeg i grunn like så greit.

I dag har jeg og Maria blitt spurt om vi ville være med til Entebbe stranden og bade og dra til botanisk hage og slikt med de to koselige menneskene vi har blitt kjent med ved navnene Samuel og Andrew. Med Maria som var syk droppet vi denne dagsturen ettersom det kunne blitt en smule slitsomt. Vi tok derimot en annen vri og gikk og spiste middag med de på kvelden i steden for ikke å droppe planene deres helt. Senere fant vi nemlig ut at de har reservert plass og tid til oss på botanisk hage og mye slikt. Dermed ble det middag på en tyrkisk restaurant ved navn "Efendis". Det hele var kjempe koselig, selv om det tok litt tid før maten kom. Jeg har forresten kjent at det er en gooood stund til jeg skal overhode smake på pommes frites igjen etter denne turen, "good bye to chips and hello to pasta and rice" sier jeg bare! Restauranten var ute under himmelen med musikk og greier, veldig koselig for Saras øyne.

Onsdag var også en fin dag som alle andre her nede. Vi var på nasjonalteateret denne dagen, Maria og jeg, for å se igjennom markedet der. Mye spennende, men også mye likt i alle bodene. Jeg har nå fått tak i litt av hvert, og gaver i fleng til jul og bursdager og litt av hvert. Maria og jeg fikk oss en fantastisk opplevelse på 7 Hills restauranten på toppen av golfhotellet ved siden av kjøpesenterene våre(Garden City og Oasis). Det var en opplevelse jeg ikke har vært borti tidligere. Det tok vel 5-10 minutter, så syntes jeg at jeg ble litt svimmel og verden gikk litt rundt. I grunn var jeg ikke helt på jordet, for gulvet i denne restauranten som var i et høyt tårn gikk faktisk rundt og rundt jevnt hele tiden. På halvvannen time hadde vi gått 360 grader rundt og sett de 7 fjelltoppene rundt Kampala. En opplevelse jeg ikke vil glemme altså.

Torsdag hadde vi fri fra skolen for å skrive oppgave(optimistisk?), men endte opp med å var jeg og Maria med på en jalla-tur med en taxisjårør som kaller seg Jackson og forteller oss at vi er som hans "sisters". Vi tenkte oss en tur på basseng-hotellet vårt, men Maria hadde glemt sin bikiniunderdel, så vi måtte stoppe på et kjøpesenter for å kjøpe ny. Denne idiotiske taxi-sjåføren vår tok oss da ikke med oss til det senteret jeg sa vi skulle til som het Oasis shopping mall, men til en annen plass der det ikke engang var noen ordentlig klesbutikk bare store matbutikker der mozunguer(hvite folk) flest var. Da vi kom frem skulle han ha dobbel pris ettersom han syntes han fortjente det når vi hadde kjørt så mye lenger. Ojojojjj så irritert Sara ble på slik mann. Vi fikk oss en taxi tilbake til kjøpesenteret vi skulle til endelig der vi begge fikk oss nye bikinier. Taxiturene den morgenen ble 20 000 shilling som tilsvarer 60 kr, noe som er mye når vi er vant til maksimalprisen på 30kr. Da vi endelig fikk oss sol-klærne våre gikk vi heller fra senteret og til hotellet, noe som gikk fortere enn å faktisk ta en taxi, så det tjente vi på. Deilig sol og litt brunere/rødere Sara den dagen. Jeg har funnet ut at jeg offisielt er en av verdens mest elendige solkrem-leggere. Jeg smørte meg sikkert 5 ganger på de 3-4 timene vi var der, likevel kom jeg hjem solbrent. Ikke var jeg heldekkende solbrent, men flekkete på en måte som IKKE så bra ut over hodet. I grunn lignet flekkene mimne litt på Michael Jacksons hudsykdom kan jeg tenke meg(dere kan ta det med ro nå, jeg er blitt brun og fin, i alle fall til meg selv å være og flekkene har jevnet seg ut). Etter solingen tok vi turen tilbake til senteret for å handle mat, og så spise litt - vi var sultne jo? Vi spiste på en fantastisk pizza-restaurant på Oasis, for deretter å handle mat på matbutikken(som er åpen 24 timer i døgnet by the way). Da vi sto i kassen rungte Kamilla og spurte hvor vi var for vi skulle vært oppe på Guest House med alle lærerene og alle andre kursdeltakere på Camput, der hadde de en Bankett vi var noen av æresgjestene på. Jeg kjente i grunn da at jeg ikke var flau over hodet for å komme for sent, stappmett, osv osv, det kan de da ikke forvente når vi ikke fikk beskjed? Likevel kom vi oss opp dit så fort vi kunne og "spist" og litt til, selv om jeg spiste heller lite. Vi kan jo si det slik at vi tok opp konseptet African Time den kvelden, og kom en times tid sent. jajaa, things happen..