mañana es el día

Da har jeg hatt mine siste dager i Puerto Escondido.. Lørdag 7.mai dro nesten hele gruppa vår til Mexico City for å shoppe litt før vi skal dra hjem til Norge. Jeg, Marion og Marthe var de eneste som ble igjen i Puerto Escondido i 2 dager til. Helene og Greta ble også igjen, men de skal reise videre rundt i latin- Amerika.

Dagen gjengen vår dro var veldig spesiell. Da jeg sto å sa hade til alle sammen, visste jeg at jeg kom jo til å se alle sammen om 2 dager når vi skal ta flyet sammen til Norge. Likevel kunne man ikke la være å synes at det hele var helt fryktelig trist. Alt skal jo ta slutt. Vår lille boble blir plutselig borte. Det livet vi har levd sammen i Puerto Escondido i 3 måneder er over.

Jeg, Greta og Helene satt sammen oppe i restauranten etter våre venners avreise.Det var en utrolig spesiell opplevelse og plutselig ha hele plassen alene. En kunne ikke lenger forvente at noen ville komme bort og sette seg ved siden av oss, ikke lenger ville Lisa komme å mase om å dra på stranda. Vi satt der og planla å gi alarm om en bombetrussel på flyplassen i Huatulco så gjengen ikke kunne dra fra oss enda.. Tror kanskje det er greit at vi droppet det. Greta fant enda en fryktelig tragedie ved at alle dro, nemlig at "jeg glemte å få overført tv- seriene jeg skulle ha". Det var veldig viktig ettersom ho skal være igjen alene uten noen av oss andre i 5 dager.

Lørdag kveld var det siste kvelden på Kabbalah med salsa og Cesar. Det var som vanlig bare jeg, Cesar og i blandt Israel og en partner, som danset. Jeg kosa me nå i hjel uansett jeg!

Søndagen, min alle siste dag, brukte jeg til å suge til meg alt av inntrykk og fantastiske herligheter i denne lille byen jeg har levd i. En merker liksom ikke helt hva en har før en skal reise fra det. Jeg kjenner i grunn en klump i halsen når jeg merker meg alt jeg har satt sånn pris på, og som skal ta slutt. Ingen Lisa og Lise som rom- venninner, ingen salsa på Kongo eller Kabbalah, ingen restaurant- middag i solnedgangen.

Etter at Helene dro videre gikk jeg og møtte Cesar. Vi tilbrakte en time halvvannen på stranda og nøt min siste solnedgang. Etterpå gikk vi på restauranten vi hadde vår første middag sammen. Der ble vi i noen timer før vi nøt noen siste timer sammen på rommet med musikk og prat.

Utrolig koselig, og fy FILLERN så trist når han skulle dra hjem. Klokken ble 3 på natten før han tok taxi hjem til sin leilighet. Jeg sov i 3 timer og sto opp for å ta taxi klokken 06.00 i dag, mandag, tiiiiidlig. Det var så trist i går at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, men jeg er veldig glad for at vi sa hade i går, og at han ikke møtte opp da jeg skulle ta taxi.. Jeg sutra nok som det var ved å tenke på at jeg nå ikke skulle være på denne herlige plassen mer.

Men når en har så mye en ikke vil dra fra, betyr det nå at en har hatt en helt utrolig herlig tur også da.. Og det har jeg, uten noe som helst tvil.

Disse 3 månedene har vært så herlige at jeg gjerne skulle blitt i over et år...

Hasta luego mi amigos... Te quiero!

Esto todo pronto termina..

Snart, veldig snart, er min Mexico- opplevelse over. For noen fantastiske måneder det har vært.

I går hadde jeg min eksamen i Exfac. Fy fillern som jeg hadde gruet meg, og gledet meg til den. Skal ikke si hvor lang tid det tok før jeg begynte å lese til eksamen, men det fikk meg til å freake litt ut. Vi fikk en leseplan av læreren vår, og det å følge den nøye var lurt tror jeg. Eksamen gikk langt bedre enn ventet. Jeg skrev feil på 1 av 4 oppgaver, men alle andre kunne jeg så godt at jeg skrev 12 sider tilsammen. I tillegg har de fleste jeg har snakket med svart feil på samme oppgave som meg, og skrevet akkurat samme feilen. Så det er nå i hvert fall ikke bare jeg som er klønete.

2.mai(2 dager før eksamen) hadde min kjære Lisa og en skjønn jente som heter Kari bursdag. midt i eksamenslesingen ble det bittelitt feiring av henne. Da ble det koselig restaurant-besøk med koselige jenter.

Fra nå av er det altså bare gode ting i vente, ja sånn om en ser bort i fra at vi skal reise hjem.

Etter eksamen i går dro jeg til Congo og danset til rundt 2 på natten, med den tanken om at jeg IKKE skal i forelesning dagen etterpå. I dag, torsdag, har jeg bare slappet helt og holdent av.

Jeg våknet i dag tidlig, dro på stranda og klarte å få litt farge før jeg kjedet meg i hjel. Klokken halv 3 i dag dro min og Lisa sin room- mate, Lise, hjem til Norge. Så i dette øyeblikket ligger jeg og Lisa på rommet, med en mindre person i rommet enn vi er vant med.

I morgen er det eksamensfest før haugevis av mennesker reiser til Mexico city på lørdagen. Jeg blir her i Puerto Escondido frem til mandagen. Da skal jeg sitte på flyplassen fra halv 12 til vi skal dra til Norge klokken halv 9 omtrent. Kjedelig sier du? Neeei da. Med masse folk og se på, Starbucks, musikk-kultur-kontekst- oppgave å skrive, og litt butikker jeg kan handle i er det ikke mulig å kjede seg!

Det er planen fremover før jeg igjen er i Norge tirsdagskvelden. Det blir koselig å se pappa og familie igjen, men for min del kunne jeg ha blitt borte i minst 3 måneder til.

Jeg ser virkelig frem til min plan om å bo utenlands for å jobbe når jeg er stor :D

something is in my way...

Det er det ikke noe tvil om. Det er noe står i veien for at jeg skal kunne nyte den siste uken i Mexico til det fulle. Do you know what it is? EKSAMEN, jada!
Med en veldig nøye planlagt leseplan, med en god del stoff hver dag, kan en ikke annet enn å følge den. Faller en ut en dag, får en problemer siden. Slik er det dagene foregår nå, frem til onsdag 4.mai. Jeg synes så veldig synd på meg selv når jeg må lese alt det her surret. Klokken 13.00 onsdag 4.mai er det over og ut, hasta la vista, summertime. Ja, om en ser bort ifra siste oppgave i musikk- kultur og kontekst da. Men det faget er så simpelt å skrive oppgave til at det går på et par timer.

Når jeg leser til eksamen så har jeg den samme rutinen hver gang. Ringenes Herre 1-3 extended verson må være på i bakgrunnen mens jeg leser. Jeg er en slik person som ikke takler at det er helt totalt stillhet når jeg leser, og ringenes herre er da ypperlig å ha i bakgrunn. Den er så lang den triologien, og jeg har sett den så mange ganger nå, at jeg ikke trenger å følge med. Høre lyder, musikk og alt annet i filmen er veldig fint å ha som lyd. Kall meg gjerne rar, men det tror jeg uansett passer ganske bra på meg!
I dag har jeg lest dagens leseliste, og deler av gårdsdagen som jeg ikke helt ble ferdig med. Jeg må da nyte litt fritid her også.
Spesielt når det er salsa-night på Kabbalah! Det var helt utrolig gøy også, så jeg angrer ikke noe på at jeg måtte lese masse i dag. Jeg var den eneste jenta som dansa hele kvelden. Sammen med Cesar var vi det eneste paret som var på dansegulvet. Denne baren fungerer også som en typ' restaurant også, så folk satt rundt overalt og spiste og så på mens vi danset. Deilig å kunne danse i massevis uten å dytte borti folk over alt. Følte meg litt slik som i "Dirty Dancing 2".. the king and queen at Kabbalah(og ikke `la Rosa Negra som i filmen). Det skal nå sies at ettersom det kun var vi som dansa hele kvelden hadde vi ikke mange å konkurrere med. Men moro var det nå uansett. En meget vellykket kveld vil jeg påstå.

Adios amigos, ahora su noche!
Hade bra folkens, nå er det nattan ;)

Dos semanas dejaron

Jeg og Lise har nå flyttet rom, som det kan hende jeg har nevnt før. Nå er vi Lise, Sara og Lisa. En veldig fin trio det må jeg si. 3 jenter som passer godt sammen, i et rom som har ALT for lite plass til oss. Altså, jenter med kofferter som har klær for 3 måneder? Da holder det ikke med en hylle vettu.. Hmm.. Vel, det er nå bare 2 uker igjen før vi skal reise hjem, så da får det gå greit.
Før hjemreise, er det i grunn en hel del som skal foregå på knappe 2 uker. Nå er det i gang med lesing for fult. I Mexico er det veldig mye som er veldig mye mer spennende enn å lese pensum. Det har vi erfart alle sammen tror jeg. Så nå er det hektisk og mye å lese før neste uke når vi har eksamen. I dag hadde vi prøve-eksamen. Fra klokken 09.00 til 12.30 satt jeg og skrev om menneskemodeller og "fangens dilemma". Nå skal jeg ikke skryte på meg noe som helst, for på denne prøve-eksamen er hjelpemidler tillatt. Noe jeg benyttet meg veldig av. Jeg får likevel veldig mye ut av det hele, for jeg sitter jo å studerer nøye pensum før jeg skriver. Å skrive er en veldig effektiv måte å lære på har jeg funnet ut. Da er det altså en uke igjen til den virkelige eksamen, så om jeg står på nå skal det nok gå fint.

Jeg har hatt riktig tankegang mange dager da. Lagt meg i senga klar for å lese med bøker og kompendier ved siden av meg. Plutselig finner jeg ut at en episode av en eller annen tv-serie er nedlastet ferdig. Så baller det på seg da vettu. Det kan se ut som jeg er skikkelig godt forberedt på en dag med lesing, og så ender det med heller veldig lite lesing til slutt..
Jeg gjorde det samme sist gang vi hadde eksamen i Exphil, og jeg fikk i dag vite at den var bestått.. HERLIG! Ikke en strålende karakter, men den er bestått. Det er virkelig det viktigste.

Siden sist har det vært helt EKSTREMT mye mennesker her i byen. Mexicansk ferie
kan man kalle det. Det var altså folk og biler over alt. Barene var åpne hele uka og to konsert-scener var til og med satt opp to forskjellige steder på stranda. Det var så mye lyd fra barer og konsert-plassene at vinduene på rommene våre ristet. Dette foregikk i flere dager!

En kveld da vi satt og spiste på restauranten på Hotel Ines var vi vitne til et par som hadde sex i bassenget for eksempel. Restauranten hadde masse folk, og bassenget er så og si i restauranten. Bassenget hadde også sikkert 30 folk i samtidig som dette paret koste seg. Jeg tror vi kan konkludere med at de hadde tatt et eller annet!

Onsdagen på Congo denne uka var veldig behagelig. Da var det jo så mye som foregikk på den gata vi har hotellet vårt, så det var betraktelig færre som tok turen til gata Adocin der Congo- salsabaren ligger. Jeg fikk dansa MASSE, hele 3 og en halv time før jeg gikk hjem for å legge meg. Det var skole klokken 9 mandag til fredag, selv i påskeuka her nede.
Hele uka har det også vært en gruppe som tar med folk på fallskjerm- hopping her. Stort sett hele den norske gruppa her har hoppet bortsett fra meg og et par til. Nei takk til det sier jeg bare. En av kveldene var jeg med César ut på en av konsertene. Jeg, og sikkert 2000-3000 andre Mexicanere. Musikken var til en forandring rock, så det var i grunn veldig kult. Jeg er glad jeg var med han og ikke med norske jenter, for da hadde jeg nok følt meg mindre safe. Selv om det var gøy, var det ille deilig søndag kveld da konsertene hadde kuttet ut og vinduene ristet betydelig mindre!Men jeg skal ikke klage, jeg er tross alt i Mexico ;)

I går var det igjen skole til klokken 12. Så var det lunsj som vanlig klokken 12. En avslappende dag på rommet med alt for lite lesing, før vi gikk ut å spiste middag klokken 7 på kvelden. Da var det altså et veldig spesielt vær ute. Himmelen var mørk med kun et par steder lyse åpninger i skyene. Det var så nydelig. Vi satt på restauranten og plutselig begynte det å regne så smått. Det var utrolig deilig å sitte der å se at det dusket litt, for første gang på 10 uker.

Det vi da ikke visste var at det regnet vi satt å så på der og da, var INGENTING. Da vi skulle legge oss klokken 22.00 omtrent, åpnet himmelen seg for alvor. Det var altså så mye regn at trappen lignet på et fossefall. Jeg sto på verandaen og tittet på været. Lise og Lisa var ute å løp i regnet sammen med en gjeng andre. Jeg hadde nettopp kommet ut av dusjen og tørket meg og orket ikke bli så våt en gang til. Men verandaen var bra nok den for min del!

Er det noe som fasinerer meg, så er det et slikt ekstrem-vær.
Det var til og med litt torden og lyn. Jeg hørte bare torden en gang da, og så ikke noe lyn. Men det var uansett utrolig behagelig. Naturen er helt fantastisk rett og slett!

Når det kommer til hjemreisen er jeg helt utrolig lite sikker på om jeg gleder meg eller gruer meg. Jeg gleder meg til å se familien min og vennene mine igjen, norsk sommer blir herlig og det er mye å se frem til hjemme. Samtidig har jeg det helt fantastisk fint her i Mexico, og selv om jeg gleder meg til å treffe folk hjemme kommer jeg til å savne folk jeg har blitt kjent med her. Salsa på Congo og Kabbalah, være sammen med César, bo på et alt for trangt rom, gå på restaurant hver dag. Ja, jeg kommer definitivt til å savne Mexico..

días completamente diferentes

Kommer en til en plass som Puerto Escondido i Mexico fra Norge, kan en trygt si at en hel haug med ting er komplett forskjellig. Ting en ikke tenker noe over hjemme i Norge, kan fort legges merke til om det enten mangler eller er helt fullstendig forskjellig.
Mange kan finne ut at de savner ting som norsk mat, å kunne sminke seg uten at sminken renner av eller å kunne dusje i en dusj med litt sterkere stråle.
Det med norsk mat tror jeg for min del stort sett gjelder norsk frokost. Det å koke egg eller å ta ost på en fersk brødskive, det hadde vært noe akkurat nå. Men resten tror jeg at jeg hadde klart meg fint uten i grunn. Vel, norsk taco frister veldig i blant, og brownies, men bortsett fra et par ting kan jeg fint klare meg med restauranter hver dag. Det å betale 15 kr for pasta som jeg gjorde i går, det kan jeg virkelig leve med.
Til hver middag vi bestiller, får vi forrett i form av rundstykker, hvitløksbrød eller totopos. Det siste er min klare favoritt. I Norge hadde vi vel kaldt det tortilla- chips og salsa, men det er ikke helt det heller. I følge wikipedia er totopos en mexicansk mat- "rett". Det er et flatt, enten rundt eller trekantet, kornprodukt som er veldig likt tortilla.


Det at dusjen er helt elendig kraft i, har jeg vendt meg til en god stund pga min kjære far sin sparedusj. Som forøvrig er ødelagt i tillegg til at den er en sparedusj. Så selve dusjen kan jeg fint klare meg uten. Håret mitt får saltvann i seg hele dagen også, så jeg er i grunn nokså fornøyd med håret også.

Sminke synes jeg er herlig å ikke ta på seg hele tiden. Det å kun ta på sminke de få gangene jeg skal ut eller lignende, kan jeg fint leve med. Så frisk og ren hud jeg får i mexico-solen, så går det helt fint uten sminke!

Her om dagen da jeg var på vei til Cesar fra Lagoon- turen, stopppet vi i et lyskryss på veien. Da vi sto og ventet på grønt lys, kom det flere gutter ut i veien og underholdt med sjonglering av ild-baller og alt mulig annet. Da trafikken begynte å bevege seg igjen gikk de rundt i bilvinduene og samlet inn mynter for underholdningen de hadde hatt for oss.. Jeg synes i grunn det var litt sært, og var fornøyd med at de ikke kom bort til taxiene som sto i vente-køen.

Jeg har også fått bekreftet her nede noe jeg forventet meg, og det er at nordmenn i grunn kan kalles nokså overlegne. Går en på gata i byen i Norge skal en kjenne en person før en starter med å hilse. Her i Puerto Escondido kan det lett bli slik at folk synes det blir plagsomt, ja kanskje vemlig.
Stort sett alle sier hei når du går forbi, og guttene gir flørtende ord og blikk. Selv om det er et flertall av hankjønn som er slik, finnes det også jenter som viser vennlighet når en går forbi. Kanskje ikke like mye kommunikasjon i form av ord, men et smil og "hola" har jeg da fått flere ganger. Kulturforskjeller er det ikke mangel på, det er helt klart. Selv synes jeg disse forskjellene er veldig interessante.

Da jeg var i Uganda for over et år siden nå, fikk vi hele tiden høre "african time". Det vil si at en ikke nødvendigvis skal ta et klokkeslett helt eksakt. Klokka 3 kunne fort bli klokka 5 eller 6. Det var ikke feil i det hele tatt, så african time det vente vi oss til.
Siden jeg nå er i latin-amerika kan jeg ikke lenger kalle det "african time". Det er ikke kun en afrika- ting å være somlete i hvert fall, det kan jeg skrive under på. Her blir "african time" oversatt til "mañana, mañana" ( i morgen, i morgen). Kanskje er det ikke Afrika og Latin- Amerika som er somlete, kanskje er det Norge og Europa som er alt for eksakte? Kan kanskje være greit å ta livet litt mer med ro, og ta ting litt mer som det kommer? Kanskje jeg skal innføre Norwegian-time gitt, eller Sara-time. Jeg tror i grunn ikke det hadde fungert. På den måten hadde nok en haug folk blitt lei av å vente. Men litt, i blant, må en kunne ta livet helt med ro ;)
For øyeblikket tar jeg livet helt med ro i senga.

Utenfor vinduet er det denne uken så mye mennesker at det klokken 2 ikke er en eneste ledig solseng på stranda. Når den Mexicanske spring-breaken er i gang, da er det hit de skal. Hele Mexico skal hit ned virker det som. Jeg som forøvrig ikke takler å sole meg for mye synes det er helt greit å slippe å ligge der. Jeg er også ille glad i å titte på forskjellige mennesker og få nye bekjentskaper så det er i grunn litt moro også, men kun til en viss grad!I går var jeg igjen på Congo og danset salsa/cumbia. Jeg kom klokken 22:15 og var der til klokka omtrent var 01:00 på natten. Jeg danset med Cesar fra jeg kom til jeg dro med kun noen minutters pause. Jeg ble også kjent med en venninne av han, som jobber på den spansk-skolen vi har lært spansk igjennom. Det var en dyktig salsa-danserinne, og utrolig hyggelig ellers også. Jeg må si jeg er imponert av meg selv som fører samtaler på spansk nå. Dersom det er sant som de sier, at spansken her er saktere og roligere enn den er i Spania, skal jeg være forsiktig med å si jeg er dreven enda.
Jeg har fått meg et par mexicanske venner nå, etter at jeg har gått mer og mer på Congo. Det er ikke så ofte de norske har lyst til å være med meg, men nå som jeg kjenner noen som går dit, er det jo greit?

un dia perfecto!

Forrige uke var det hester, skilpadder og delfiner.. Denne uka var det tur til lagoon med krokodiller og hauger av fugler. En kan jo si det sånn at jeg fikk nok av bilder fra den dagen.

Lagoonen jeg kom meg til heter Barra de Navidad. Cesar(som jeg har blitt kjent med her), jobber der delvis i sammenheng med studiene sine. Han spurte meg om jeg ville være med en dag, og da jeg fant ut at jeg hadde fri hele mandagen fant vi ut at det var dagen vi skulle bruke på Barra de Navidad! Klokken 10.00 sto jeg utenfor hotellet og ventet, klar for en dag ute i naturen med kameraet og Cesar..! Det ble en taxitur som tok omtrent 15 minutter, og hele 60 pesos(30 kr). Da vi var vel fremme og jeg så utover vannet, hadde jeg aldri gjettet at dette kun var 15 minutter unna hotellet vårt. Vi satt oss og slappet av de første 3 kvarterene da vi kom dit, noe jeg fant ut siden at var fordi vår guide ikke enda hadde kommet. Det at vi skulle ha en guide, hadde ikke jeg fått med meg i det hele tatt.

Mens vi ventet kom det en båt inn som hadde vært på fisketur. De tok opp garnet og samlet all fisken de hadde fanget. En liten stund etterpå fikk både jeg og Cesar hver vår tallerken med grillet fisk. Jeg kan ikke si annet enn at jeg var skeptisk, veldig skeptisk. Fisken var hel-grillet, og øyne og alt annet var fortsatt helt kontakt. Skepsisen forsvant veldig da jeg smakte, for DET var en god fisk.. Jeg hadde nettopp spist Crepas(pannekaker) til frokost og var ikke så sulten, men spise litt fikk jeg fint til uansett.

Da guiden vår kom skulle vi ikke rett opp i en båt, slik jeg trodde, men vi tok beina fatt og tuslet igjennom lagoonen et stykke først. På veien fortalte Cesar og guiden om alt mulig fra termittene i trærne, til hva fiskene i havet heter. Det var en god del informasjon, og på spansk dessuten. Likevel synes jeg det gikk nokså fint. Der vannet var i veien og vi ikke kunne gå, var det satt opp små broer som vi fikk gå over. Bare på denne gåturen ble det vel ca 150 bilder tenker jeg.. Da vi hadde gått en liten stund kom vi frem til en innhegning. Det var dit inn vi skulle, for å komme oss til selve lagoonen. Det vannet der vi skulle kjøre båt. Jeg fikk høre på veien at "her kan det være slanger, skorpioner, krokodiller" osv, så jeg må innrømme jeg var nokså obs på hvor jeg satte føttene. Heldigvis hadde jeg på meg sandaler som satt fast på føttene den dagen.

Vi kom til slutt frem til båten og kom oss ut på vannet. Det var en så fin og rolig plass, ja, tatt i betraktning at det krydde av natur og dyreliv overalt da. Totalt uten noe som kunne forstyrre naturen, annet enn båten vi kjørte på, som forøvrig ikke kunne styres med annet enn en lang pinne. Motor var helt uakseptabelt pga lyd og forurensning. Vannet var ikke veldig stort, men vi kjørte i en sirkel rundt der og jeg fikk en haug av bilder til der. Krokodillene kom ikke langt opp av vannet, men jeg så de da likevel.

Jeg er nokså fornøyd med ikke å få se slanger, men enda mer edderkopper. Helt greit, at de ikke var å se.

Vi kom tilbake til plassen der vi satt og spiste, og slappet av der i enda en times tid. Slappet av litt i hengekøye, jeg gikk litt rundt og tok bilder og koste meg i grunn veldig.

Da vi skulle hjem igjen tok vi beina fatt det første stykket. Helt der nede kan man trygt si at det ikke er en mengde taxi. Så fra elvebreddene og opp til motorveien tuslet jeg og Cesar. Var ikke så værst det heller, sånn om en ser bort ifra at det var så varmt at jeg omtrent kunne renne bort. Likevel, varme slår alt som er kaldt uansett så det gikk helt fint likevel.

Ute på motorveien tok vi oss en tur med "kollektiv- trafikken". Den kosta 10 pesos for meg og Cesar, og vi satt i grunn på et lasteplan, der de hadde satt opp benker og tak over. Opplevelse det også må jeg si, og denne kollektiv-trafikken slo Kolumbus i Stavanger ned i støvlene! Vel fremme i Puerto Escondido city center tok vi taxi videre hjem til Cesar for å slappe av litt. Vi spiste litt lunsj/middag, slappet helt maksimalt av etter en fin dag og tittet på bilder før jeg tok turen tilbake til hotellet.

Tilbake på hotellet har forresten jeg og Lise byttet rom, og bor nå sammen med Lisa. Sara, Lise og Lisa er altså nye roomies på rom nummer 202! Trangt, koselig og bare bra!

I dag er det lesing, det kan rett og slett ikke være noe annet enn det i dag, før jeg skal på Congo i kveld i hvertfall ;)
Buenas dias todos!

Fra hesterygg til bølgan blå

Siden sist har det vært flere turer til Super Che med jentene. Men vi har faktisk vært litt lenger opp i gata også siden sist. De andre jentene ville ha seg nye solbriller, the real deal til 35 kroner så klart. Den butikken hadde i grunn det meste. Veggene var proppet fulle med øredobber, hår- greier og neglelakk. Min Frankrike- venninne og kino- kollega Annette hadde nok kost seg der. Jeg fant ut at rett nedenfor denne stæsj- busikken var det en ekte optiker. Der var det til og med ekte Ray Ban briller til 2000 pesos(1000 kr omtrent). Nå har jo jeg kjøpt ekte Ray Ban's i Acapulco, men det er nå uansett ikke værst for denne lille byen synes jeg.
Det har skjedd flere ting i det siste, som er en smule mer intressant enn ekte eller uekte Ray Ban- briller. Jeg har nemlig vært på både ridetur og båttur siden sist.
Fredag var det "tilbake etter ferieuken- fest" noe som var veldig moro. Der traff jeg han jeg har dansa mye salsa med her(han på danse-videoen nedenfor). Det var veldig koselig å bli bedre kjent med han, som forøvrig heter Cesar og er veterinær men studerer master i økologi eller hva det nå var.
Lørdagen etter, klokken 15.00(som det i hvertfall skulle være), var det inn i van'en for å kjøre til hestene våre. Vi kjørte i omtrent 30 minutter, og kom frem etter å ha kjørt i en litt mindre vei innover mot skogene, fjellene og dalene. Jeg må si at så lenge ikke det er en 12 timers lang busstur, så er jeg veldig glad i å kjøre rundt her i Mexico. Det er så mye spennende å se langs veien at det ikke blir så kjedelig som hjemme.

Farfaren blir kanskje litt overrasket over at jeg liker å kjøre litt, men da vi kjørte i evigheter i Kreta var jeg langt yngre med langt lavere tålmodighets- grense.
Lise, som er livredd for hester, ble til og med også med på denne turen. Jeg må si jeg ble veldig stolt av henne gitt, for ho red helt for seg selv og klarte seg veldig bra! Den eneste gangen jeg har ridd alene var da jeg var med Karianne Karlsen i stallen og ho lot meg få ri alene innenfor innhegningen og 4 gjerder. Hmmm, det endte med at hesten gallopperte på min første fri- ridning.
Likevel var jeg i grunn bare spent, og jeg koste meg glugg i hjel. Hesten min fikk det utrolig fantasifulle navnet Brown Beauty av meg. Vi fikk i grunn en god tone, hesten min og jeg. Vi tuslet alene i mellom folk som gikk enten alt for sakte, eller litt for fort til at min hest gadd å holde følge. Sara ute i de grønne skoger, i gjennom elver, mens de tropiske skog- lydene gjorde at opplevelsen ble enda bedre.

På ridetur satt jeg med den ene hånda i tøylene, og samtidig på salen, den andre holdt jeg kameraet i. Jeg klikket meg i grunn ganske godt igjennom hele rideturen. Det er så mye fin natur å se på. Det eneste jeg kjente dagen etterpå var at den tre-planken som heste- eierne hadde lagt under salen, hadde gnagd seg til blåmerker mellom beina mine. Bortsett fra det, var det en fantastisk fantastisk dag..!

Søndagen etter, ALT for tidlig kl 07:30, var vi klare for båttur. Jeg, Lise, Lisa, Line, Kristine, Kari, Anne-Marthe og Ylva tok denne veldig tidlige båtturen ut på havet. Planen var å se skilpadder og delfiner, kaaanskje hval, men den siste ble det ikke noe av.

Vi fikk med oss Tarzan, en eller annen Mexicansk fyr som har med seg et videokamera over ALT for å filme. Irritating much? Det var enkelte ganger jeg ønsket at han falt over bord og ble der. De første 2-3 gangene vi kom over et dyr, var det så vidt vi fikk se det før han hoppa ut i vannet for å se på det nærmere. Da skremte han det bort, og ingen så noe mer. For fillern for en irriterende type, med høye nok tanker om seg selv må jeg si.

Vi fikk se delfiner og skilpadder til slutt, og når han fikk filmet litt så ble det tid til oss andre å se litt dyr også.

Mange av jentene hoppet uti å badet rundt delfinene, langt ute i svarteste havet. Jeg satt i båten og så på, for havet er litt for stort for meg. Det skal sies at Lise var flink den dagen og, som også synes at havet var litt stort, men badet likevel.
Båtføreren, Tarzan og en meksikaner til var de utenom oss som var med på turen. De fisket mens vi tittet på ting og han ene hoppet i vannet og holdt fast en skilpadde så vi fikk se den. Fiske- delen tror jeg pappan min hadde likt. Da vi kjørte innover igjen kom vi over en annen båt som hadde sports- fiska. De hadde fått en halvvannen meter lang sverdfisk. Jeg merka da at det var like greit at jeg ikke hoppe uti vannet og badet!

Det var en ille tidlig morgen, men vi fikk nå opplevd en god del også.

Kvelden traff jeg Cesar en times tid før jeg stupte i seng klokka 11. Så trøtt har jeg ikke vært på evigheter!

En helt vanlig dag i Puerto Escondido

En helt vanlig dag i Puerto Escondido består stort sett av først å ta turen til skolen. Der er vi i 2 eller 3 timer for å høre på enten exphil, eller exfac som det er i disse dager. Etter at timene er ferdig og jeg er i ferd med å sovne, er det klart for lunsj. Selv om lunsjen ofte er litt opp og ned etter mine mat- ønsker så er mat nødvendig etter dagens forelesning.
Etter lunsj og forelesning er det heller ikke sjeldent at vi tar en tur til Super Che, supermarkedet. Det er veldig ofte noe vi kommer på vi burde hatt, i tillegg til at det å ta ut penger foregår kun der. De siste dagene har vi funnet ut at minibanken i gata her er satt inn sånn farlig ting på, så folk kan ta bankkort infoen vår. Dermed viser det seg at det er ganske så bra at vi skal på Super Che så ofte vi skal. Da trenger vi jo ikke ta ut penger noe annet sted?I blandt er det også mulig at vi rekker en tur på super che før lunsj, men det er kun de dagene vi har 2 timers skoledager.
Noen dager blir det også en tur på stranda, og jeg har i det siste vært veldig flink om jeg får si det selv. Jeg er en utrolig rastløs person som veldig fort kjeder seg av å ligge i ro alt for lenge. Men jeg har nå klart det litt i det siste, for nå trenger jeg å begynne å bygge på brunfargen min! Og det har for fillern hjulpet litt og skal jeg si deg! Det skal nå sies at selv om jeg har klart å ligge i ro i et par timer om dagen i det siste, liker jeg bedre å kunne gå litt med kameraet mitt. Ta bilder av det jeg kommer over på min vei, det er noe for meg.



Ferieuken jeg tilbragte delvis i Acapulco, endte med en ganske mye tyngre minikoffert på vei tilbake. Den så full ut da jeg dro dit, men det var den altså ikke. Det erfarte jeg da jeg klarte å legge alt det jeg handlet oppi den samme kofferten på hjemveien.
Jeg koser meg i fredfulle Puerto Escondido der det er ti ganger mer trygt enn i Acapulco. Det er deilig og rolig her og mye mindre bråk enn i Acapulco så det var deilig å tilbringe halve ferieuken her "hjemme". Likevel skal jeg ikke late som jeg ikke fikk et lite kick av å shoppe litt i Acapulco! Kjoler, sko, ting og tang, det liker jeg i grunn det meste av! Alt som ligger på senga på bildet her, handlet jeg på 2 dager. Ikke dårlig?