La vida aqui

Dagene går og jeg har lært at norske jenter vil på stranda så ofte som mulig for å ligge i solen. Hver gang har jeg blitt med, og hver gang har jeg ikke vært i ro mer enn at jeg får smørt inn solkremen. Sanden over til vannkanten er så varm at dersom en ikke løper eller har på seg sko, føles det som om huden bobler under føttene. Jeg tar med meg kameraet som og boken "Øya" til Victoria Hislop på iPoden. Slik foregår mine dager på stranda gang på gang. Jeg har i grunn funnet ut at jeg trives veldig godt i eget selskap. At jeg ikke har noe som helst problem med å tilbringe litt tid alene, det betyr jo ikke at jeg er ensom likevel? "Blir du ikke lei av å gå på samme sted med kameraet ditt hele tiden?" blir jeg ofte spurt. Men det er jo det som er så fantastisk, for naturen er ikke lik to dager på rad. Det finnes alltid noe nytt å se på i naturen og inne i mellom kulturen her i Mexico.

Siste dagen jeg gikk langs stranda gikk jeg enda litt lenger enn vanlig. Jeg gikk forbi den delen av stranda med alle de Mexicanske turistene som drar hit for litt mer sol og varme. Forbi statuen av havfruen på skilpadden og forbi militær-soldatene som opprettholder ro og orden på stranden(militæret her er ikke korrupt, slik som politiet). Helt i enden av stranden gikk jeg, og rundt en sving der det var laget en gangsti i fjellhyllene. Der fikk jeg tatt en god del bilder, så et par gærninger som snorklet i bølgene, noen som satt å fiska på trappene på vei opp til stien. Tidligere har jeg hørt at om en går langs denne stien lenge nok kommer man til en nydelig liten og rolig strand fri for farlige bølger. Da jeg kom tilbake igjen til stranden og tok fatt på veien tilbake ble jeg stoppet av nok en fisker. "Want to see Dolphins, turtles or go fishing?" er den vanlige tiltaleformen for oss som går langs stranda blandt disse fiskerne. I stedet fikk jeg klar beskjed om at jeg måtte ikke gå på sånne farlige plasser alene. Det var visstnok ikke trygt å gå alene der jeg nettopp hadde gått blandt fiskerne i trappan. Disse var nemlig ikke mer fiskere enn jeg var. De hadde en vanlig taktikk ved å late som de var fiskere, for dermed å kidnappe jenter ut i båtene sine. Jeg klarte meg i grunn bra synes jeg, jeg hadde klort de og dælja til de med kameraet om det ble til noe farligheter.

Fredag var det fest for oss norske studenter på en av de mest kjente barene her, Kabbalha. Jeg ble med resten av gjengen dit(faktisk), men ble som vanlig ikke så alt for lenge. Det er fortsatt alt for mye techno og forferdelig musikk på gang.
Denne helgen var vi på utflukt, nesten hele gruppa. Skilpadde-titting, der skilpaddene antageligvis ikke hadde det veldig bra i alt for små baljer, båttur i en lagoon med krokodiller og annet som jeg kunne finne å ta bilder av. Krokodille-turen var i Mangrove- skogen, etter at vi hadde stoppet på en butikk med naturlige kremer og alt mulig innenfor den sjangeren. Mazunte var merket (litt om det her: http://www.puertoangel.net/mazunte/cosmeticos_en.html) Ble nok en bitteliten fuktighetskrem til mamman også. Det var en fin fin, vaaaarm, dag. Jeg fikk til og med testet at solfaktor 45 holder ut hele dagen nå. Ikke en skille fikk jeg, og vi var mye i solen den dagen.

Siden i dag antar jeg at det blir en tur til på Super Che, og så frisøren Pattys for å sjekke priser og slikt. Deretter antar jeg det blir enda en tur langs stranda for meg..

Hasta luego!

exphil, spansk og salsa

Sånn ja, der har ho fått gjort litt mer siden sist. Skolen har holdt på i omtrent en ukes tid. Sokrates og Platon og Menon har blitt hyppige navn i klasserommet, selv om vi ikke er like gode på å lese om det i pensum etterpå. Jeg startet å titte på Sofies verden, og fant ut at det var en utrolig grei måte å lære seg ting på. Da den var ferdig synes jeg det var en hel del jeg ikke hadde fått med meg. Det var ikke før da jeg så at jeg hadde filen av Sofies verden som het del 1 av 2. ARTIG. Her nede kan en jo ikke laste ned heller. Så jeg får heller bli ille god på Sokrates og Platon, for det har jeg på den første filen min nemlig.

I går, 23.februar, hadde jeg min første spansk-time. Det var noe jeg likte ille godt. Hadde skolen bestått av spansk i 3 måneder hadde jeg vært fryktelig fornøyd. Men når jeg uansett må ha exphil og exfac så er det kanskje like greit?
Jeg sjekka nettet i går etter pedagogikk også. Jeg kom over en nettside som viste meg Pedagogikk et halvt år i Nicaragua. Om jeg tar 30 poeng i psykologi eller pedagogikk først, kan jeg ta resten av årsstudiet der nede. DET hadde nok vært noe for meg tror jeg. Så det er noe jeg skal se nærmere på. Etter de 30 poengene kan jeg også forlenge turen med 30 poeng til i spansk. Altså 1 år. Mucho bien!? Enda mer fint for Sara.
Spansken gikk i grunn veldig bra. Lærte mye uttale, bøyingen av verbet "er" eller "ser" som det heter på spansk. Yo soy de Noruega! Jeg er norsk! Estoy feliz. Jeg er lykkelig. Ikke så værst?
I går gikk jeg enda en tur på stranda, først med kameraet, så andre veien av stranda med litt lydbok av pensum på øret. Det var litt trekt, men jeg tar nok en tur på stranda i dag også, med den podcasten tenker jeg. Oppgave i kultur, musikk og kontekst skal være levert fredag morgen. Så i dag blir det flittig student.I går måtte jeg bare utnytte sjansen av å dra ut å danse salsa. Det er nemlig salsa onsdager her i byen, på en bar som heter Congo! Passende nok. Alle andre dager er det litt ikke-Sara-musikk. Så i går måtte jeg få litt latina-rytmer inn i kroppen. Det var utrolig moro. Jeg fant en mann som sikkert var 35-40 år som var utrolig flink til å danse. Noe som overraska meg fordi de andre der var mye fulle og ikke helt hadde med seg beina. Han her var edru og klar i toppen, noe ikke veldig mange er her. Han fulgte meg til taxi da ho ene jeg dro sammen med skulle bli igjen. Jeg kom meg helskinnet hjem og snakka spansk med taxi-sjåføren. Nå er klokka 09.15 og skolen setter i gang.
Hasta la vista!

de første dagene

Da har vi vært her i omtrent 4 dager. Inntrykkene blir bare flere og flere for dagene som går. Det har vel vært strand-besøk omtrent hver dag, i hvertfall i noen timer. Ikke at jeg har ligget så mye i ro og solt meg likevel. Med kameraet i hånden har jeg nok av ting å finne på, i stedet for å sole meg. Det har ikke denne jenta tålmodighet til nemlig. Likevel tok det meg nærmere 3-4 dager før jeg fikk noe annet enn fregner. Men etter 3 måneder skal vel det gå bra vel? På nedsiden av hotellet vårt finnes en lang sand-strand der jeg har tilbragt mest tid. Der er det så store bølger at det stort sett er et rødt fare-flagg oppe hele tiden. Surferne er stort sett alene på bølgene, mens et par stykker mennesker er ute i vannet. Likevel er også de menneskene mest inne på grunna så de kan løpe fra bølgene.
Lørdagen var vi på en ny strand, der vi måtte gå ned en haug med trapper for å komme frem. Stranda var nydelig, men veldig mye kortere enn den vi har ved hotellet. Så da ble det lite tusling med kameraet mitt, og en hel del mer kjede-seg tid. Men jeg er jo i Mexico, så det er jo uansett ting for meg å titte på over alt.

Jeg og Lise har vært å besøkt supermarkedet Super Che et par tusen ganger, også etter dagen på den trappe-stranda.(De var så lange at jeg var helt ferdig da jeg kom opp på vei hjem forresten). Da var vi så sultne at det ble gele, kjeks, cheddar-ost, ostepop, fersken, og en hel haug andre saker. Det er godt at vi kan fylle 3 poser for omtrent 100 kroner. Det blir nok en hel del flere turer til det supermarkedet.
Samme lørdag var jeg og 3 andre jenter med en kjent dame i denne byen på en av hennes turist-turer rundt i byen. Hun heter Gina, og har etter lang tid endelig fått støtte fra staten til sitt arbeid for turismen. Hun tok oss med på frokost, på bønnestuing med kokt kaktus. Jeg skal få frem at jeg smakte, samme hvor ille det så ut. Så det så! Hun fortalte oss om historie og kultur. Hun tok oss med på to steder der de var kjent for å lage sjokolade og tortillas, deretter det største markedet her i byen. Vi fikk smake-prøver i fleng på vei til markedet, og mens vi var der. De hadde virkelig alt der inne, fra slaktede svin og søte flattbrød, til sko og nydelige kjoler og topper. Så dit skal jeg tilbake, så fort det blir tid til det. Gruppen som ble med Gina var nemlig rundt 10- 15 stykker. Det ble lite tid til å titte alene der inne da. Da vi kom hjem til hotellet Arco Iris, var klokken ikke mer enn halv 11. Og klokka 12 var vi alt på trappe-stranden. Kvelden prøvde vi oss på en av restaurantene over gata for hotellet, og som ligger helt på stranden. Gresk restaurant, der de hadde den beste maten jeg har smakt til nå her i Puerto Escondido.
I går , søndag, var vi alle sammen med til noen venner av den Mexicanske damen her på hotellet(som har ansvaret for oss her nede i tillegg til den norske læreren). Vi kjørte i 15-20 minutter til sammen og ble ille skeptiske da vi stoppet midt i ingen-manns-land. Det var heldigvis bare fordi sjåføren måtte kjøle ned bilen litt. Vi kom frem til et sted som virkelig var helt utrolig. Gårdsdagen var rett og slett tatt ut fra en film eller drøm eller lignende. Paret eide et paradis i Mexico, et beach-house som de kaldte det. De hadde så lang sandstrand at selv om vi gikk tur langs den så vi ikke noen ende på noen ender. I tillegg hadde de basseng, flere hus der de kunne leie ut.. tilsammen var det vel 19-20 sengeplasser tror jeg. Vi er 30 elever. Men det hadde vært herlig å komme tilbake dit en tur. Da jeg gikk tur på stranda så jeg flere krabber. Disse var i grunn ille artige og ikke skumle ettersom de løp fra oss så fort de hørte oss gå på stranda. Slike krabber, med øynene oppe på hodet, er virkelig et artig syn. Jeg fikk tatt noen bilder den dagen også, i tillegg til at jeg faktisk fikk skille og farge på kroppen! Nå kan en faktisk se at jeg har vært nede i varmen og solen også, ikke bare høre om det.
Akkurat nå sitter jeg i timen, hører på innføring av studering osv siden det er så mange nye studenter etter videregående her. Første time, og jeg kjenner det kan bli et hardt studie. Men en får til akkurat det en ønsker, og jeg må jo ha dette studiet, så jeg får bare stå på.
Sjekket nettopp været hjemme, og selv om det er blirr 20 grader mildere i Oslo-området, er det likevel ikke veldig mye varmere enn 0 grader. Så jeg nyter livet i 30 grader for dere alle så lenge. Hihi..
Buenas dias(her), eller buenas tardes(til dere som er hjemme!

http://www.facebook.com/album.php?aid=626625&id=735450251&l=d756891317

http://www.facebook.com/album.php?aid=624612&id=735450251&l=07fd466d6c

trykk på linkene over for å se bildene jeg har lagt ut på Facebook!

Besos fra Sara!

En laaaaaang reise

Vi er omtrent 30 stykker som nå har kommet oss til Puerto Escondido, Oaxaca. Fy fillern det er bra forventningene ble oppfylt etter at vi var på reise i 2 døgn. Først et par timer på fly til Paris, som ble så forsinket at vi måtte bli kjørt med buss så fort som helst rett til neste fly(vi hadde 15 minutter på oss). Vi slapp alt av sikkerhetskontroller der, noe som passa meg ypperlig.. det tar nemlig ALT for lang tid..! "Endelig" ombord på nytt fly ventet det oss 12 timer til på dette flyet. Jeg som aldri sover på slike farkomst-midler tilbrakte den tiden med å høre på "Señor Peregrino", se film, spille tv-spill og se på tv-serier. Det er jo greit nok, men når en sitter så trangt så lenge blir til og med jeg utålmodig. Maten på flyet ble jeg først ille overraska av, sopp-risotto som smakte godt.. Nå ja, i hvert fall de første 4 bitene.. Så ble jeg kvalm og spiste kun et par rundstykker til vi fant potetgull på en av benisin-stasjonene langs veien til Puerto Escondido.. For det er nemlig bussen som tok mest tid.. Vi har nå kjørt buss fra sola gikk ned, kom opp, og så gikk ned IGJEN! Vi stoppet bussen på grensen til Oaxaca city, for der var det streik og opptøyer som ville stenge igjen innfart i byen. Visstnok noen irriterte lærere? Da kjørte vi tilbake til en besinstasjon på ingenmanns-land og venta der i nærmere 3 timer.. joda, jeg fikk nå i hvertfall tatt med en tur med kameraet.. Det var en herlig følelse å se havet foran meg etter turer i fjellet og nærmere tropisk regnskog.
Jeg klager ikke, kultur, lukter og natur i en helt annen verden. Er det noe jeg kan få til er det kulturer og tropiske herligheter.
Buenas diaz!

det store ukjente

Jeg satt her å tenkte at nå er det 2 dager til jeg er i Mexico, og at det virkelig er ute i det store ukjente. Nesten skummelt langt bort for en liten nordmann som meg. Så tenkte jeg litt til(joda jeg er ganske dreven på den tenkinga skjønner du). At jeg i grunn er født enda mer ute i det ukjente, midt inne i det svarteste hullet av de Afrikanske regnskogene. Og det er ikke overdrevet med at jeg bodde i regnskogene heller. Nei, for pappa og mamma har fortalt meg at maten de skaffet seg fikk de med lastebil en sjelden gang. For noe slikt som butikker fantes jo ikke langt inne i bushen. Det å koke vannet x- anntall ganger måtte til for ikke å bli dårlig, og det hendte at risen måtte inntas med larver, for det var maten de hadde.. (med forbehold om et par overdrivelser her ja). På kartet ser dere hvor det er jeg ble til de første 6 månedene i mitt liv. Når jeg kan leve blant de farligste dyr inne i jungelen som nyfødt, skal det nok gå meget fint i Mexico i 3 måneder også satser jeg på..!

Vis større kart

Una semana dejó...

En uke igjen har jeg skrevet. Det er i skrivende øyeblikk en uke til jeg har landet i Mexico city, for snart å sette i gang med en 12 timers lang busstur. Oooh the joy.. Men, når jeg først er fremme i Puerto Escondido har jeg trope-temperatur i 3 måneder.
Jeg har tatt handleturer med Lise for å finne de nødvendige tingene til reisen. Det er neimen ikke lett å pakke en koffert for 3 måneder. Ikke aner jeg hva jeg trenger å kjøpe, og hva de har der nede. Men jeg har nå litt gnagesårplaster, paracet, aloe vera, solkrem, munnsår-reparasjon(ettersom jeg trenger det konstant), og en haug andre ting jeg ikke aner om jeg trenger. Jeg har prøvd alt jeg kan ikke å handle noe unødvendig nå den siste tiden i Halden, og har i grunn klart meg nokså bra.
I Mexico skal jeg og Lise sove sammen på studieplassen, men som egentlig heter Hotel Arco Iris. Jeg tror ikke det blir så værst gitt. I tillegg fant jeg ut til min lettelse at "ja, vi har kjøleskap"! Hurra. Hvordan jeg skulle klart meg uten kjøleskap i 3 måneder er spennende, selv om vi får 2 måltider hver dag.
I dag har jeg vært på siste Sverige-tur med Lise før turen(antar jeg). Der fant jeg ut at kvalitets-kofferter, er dyrer i Sverige enn i Norge. Så det lot jeg være å kjøpe, i hvert fall til jeg kom hjem igjen. Jeg fikk meg en Samsonite koffert på Tista Senteret i Halden rett etterpå. Ille fornøyd med at den er lettere, og billigere enn noe annet jeg har sett. 10 års garanti og Samsonite på tur blir ille bra. Den kan til og med utvides til 100 liters størrelse. Måtte legge til en liten vekt også, får å være sikker på at jeg ikke får overvekt. Tror det er lurt å ha på vei hjem igjen.
Naturbildene jeg har lagt ut er alle fra Puerto Escondido.. Dit vi skal! Huset og rommet er av hotellet(som er 40 meter fra stranda), og bildene av meg er når jeg prøver å få oversikt i koffertene mine i dag(ingen av de er den nye kofferten, den nye er svart).
En uke er virkelig ikke lenge. Gleder meg mer og mer for hver dag..