La vida aqui

Dagene går og jeg har lært at norske jenter vil på stranda så ofte som mulig for å ligge i solen. Hver gang har jeg blitt med, og hver gang har jeg ikke vært i ro mer enn at jeg får smørt inn solkremen. Sanden over til vannkanten er så varm at dersom en ikke løper eller har på seg sko, føles det som om huden bobler under føttene. Jeg tar med meg kameraet som og boken "Øya" til Victoria Hislop på iPoden. Slik foregår mine dager på stranda gang på gang. Jeg har i grunn funnet ut at jeg trives veldig godt i eget selskap. At jeg ikke har noe som helst problem med å tilbringe litt tid alene, det betyr jo ikke at jeg er ensom likevel? "Blir du ikke lei av å gå på samme sted med kameraet ditt hele tiden?" blir jeg ofte spurt. Men det er jo det som er så fantastisk, for naturen er ikke lik to dager på rad. Det finnes alltid noe nytt å se på i naturen og inne i mellom kulturen her i Mexico.

Siste dagen jeg gikk langs stranda gikk jeg enda litt lenger enn vanlig. Jeg gikk forbi den delen av stranda med alle de Mexicanske turistene som drar hit for litt mer sol og varme. Forbi statuen av havfruen på skilpadden og forbi militær-soldatene som opprettholder ro og orden på stranden(militæret her er ikke korrupt, slik som politiet). Helt i enden av stranden gikk jeg, og rundt en sving der det var laget en gangsti i fjellhyllene. Der fikk jeg tatt en god del bilder, så et par gærninger som snorklet i bølgene, noen som satt å fiska på trappene på vei opp til stien. Tidligere har jeg hørt at om en går langs denne stien lenge nok kommer man til en nydelig liten og rolig strand fri for farlige bølger. Da jeg kom tilbake igjen til stranden og tok fatt på veien tilbake ble jeg stoppet av nok en fisker. "Want to see Dolphins, turtles or go fishing?" er den vanlige tiltaleformen for oss som går langs stranda blandt disse fiskerne. I stedet fikk jeg klar beskjed om at jeg måtte ikke gå på sånne farlige plasser alene. Det var visstnok ikke trygt å gå alene der jeg nettopp hadde gått blandt fiskerne i trappan. Disse var nemlig ikke mer fiskere enn jeg var. De hadde en vanlig taktikk ved å late som de var fiskere, for dermed å kidnappe jenter ut i båtene sine. Jeg klarte meg i grunn bra synes jeg, jeg hadde klort de og dælja til de med kameraet om det ble til noe farligheter.

Fredag var det fest for oss norske studenter på en av de mest kjente barene her, Kabbalha. Jeg ble med resten av gjengen dit(faktisk), men ble som vanlig ikke så alt for lenge. Det er fortsatt alt for mye techno og forferdelig musikk på gang.
Denne helgen var vi på utflukt, nesten hele gruppa. Skilpadde-titting, der skilpaddene antageligvis ikke hadde det veldig bra i alt for små baljer, båttur i en lagoon med krokodiller og annet som jeg kunne finne å ta bilder av. Krokodille-turen var i Mangrove- skogen, etter at vi hadde stoppet på en butikk med naturlige kremer og alt mulig innenfor den sjangeren. Mazunte var merket (litt om det her: http://www.puertoangel.net/mazunte/cosmeticos_en.html) Ble nok en bitteliten fuktighetskrem til mamman også. Det var en fin fin, vaaaarm, dag. Jeg fikk til og med testet at solfaktor 45 holder ut hele dagen nå. Ikke en skille fikk jeg, og vi var mye i solen den dagen.

Siden i dag antar jeg at det blir en tur til på Super Che, og så frisøren Pattys for å sjekke priser og slikt. Deretter antar jeg det blir enda en tur langs stranda for meg..

Hasta luego!