Mexico i massevis

Eksamen er endelig overstått, og jeg kan ikke si at jeg savner det å sitte inne hele dagen med repetisjonsheftet mitt. Examen Philosophicum er ferdig, forhåpentligvis for alltid. Vi fikk spørsmål om Platon, Aristoteles, Singer og Hurtshouse, tilsammen på eksamens- oppgaven jeg valgte, fordelt på 4 del-oppgaver. Med 9 sider så håper jeg at jeg har klart å kaste sammen noe "bestått". Jeg bomma på siste deloppgave, men kan vel ikke stryke likevel? Hmm... bare litt angst..

Vi har hatt eksamens-fest den kvelden og hatt en avslappende lørdag dagen etter. Etter eksamen ble det en 2 timers land tur for meg på stranda igjen. Endelig litt bilder og frisk luft. Jeg fant også ut at det er 8 km tilsammen frem og tilbake der jeg pleier å gå. Det er ikke så rent lite når en går å trasker sand. Deilig da, det er det. I dag, søndag, var vi på bussen til Acapulco da klokka var 10.0

0 om morgenen. Helt klare for en 9 timers busstur. Jeg må i grunn si at jeg liker lange kjøreturer, i hvert fall til en viss grad.

Det er klart, det er ikke like gøy å kjøre samme lange strekningen, med samme utsikten hele veien.

Men Mexico er jeg liksom ikke så kjent med enda, så jeg klarer veldig fint å finne det utenfor vinduet intressant i 9 timer.

På de timene fikk jeg med meg alt fra øde ørkenlignende landskaper, til grønne regnskog-lignende fjelltopper, til større og mindre landsbyer.

Jeg nyter hvert øyeblikk av kultur utenfor bussvinduet. Eneste som gjør det en smule slitsomt, er at jeg etterhvert får et prikkete buss-sete mønster på låra mine. Men det er nå ikke så veldig farlig.

I dag fikk jeg hørt ferdig Camilla Läckberg - Predikanten, og startet på den neste bo

ken. God på å skrive krim, det er ho virkelig. Perfekt blanding var det. Nyte naturen og kulturen av Mexico utenfor vinduet med god-krim på øret. I tilleg mimrer jeg litt til Sverige med den boka også. Meget bra for Sara.

I kveld var jeg, Lise, Thomas og Nils på Hard Rock Cafe etter den lange bussturen. Det var ikke bare litt godt, veldig og! Nå er jeg i senga, ser True Blood før jeg skal lalle. I morgen er det Starbucks- frokost og litt mer utforsking av Mexico..!

pink - i dont believe u

Denne sangen, er en av de fineste Pink har skrevet. Helt fantastisk, og når ho i tillegg synger live, er det veldig imponerende. Ho starter å synge på minuttspor 02.40 omtrent. Så om det ikke er noe intressant å høre ho fortelle om sangen sin, så start der så er det live-versonen av "I don't believe you!"

me love

Lesing, strandturer og litt mer lesing

Tiden flyr kan man si. Det er litt over en måned siden vi ankom Puerto Escondido, og kjente en herlig betonggrunn under føttene etter den lange bussturen. Nå er det eksamen som står for tur, og dagene fremover vil bli lange og uten mye annet fore enn lesing. I hvert fall bør det bli sånn, det gjenstår bare å se.Tsunamivarselet vi fikk da vi våknet for omtrent en uke siden ga oss ikke annet enn e

n bittelitt større bølge enn vanlig, som jeg forøvrig ikke la merke til en gang. Så man kan jo si at ulykken ikke pårørte oss. Vel, kanskje ikke direkte i hvert fall.

Etter katastrofen i Japan med jordskjelv, tsunami og atomkraftverkets lekkasjer er det jo nødt til å påvirke i en eller annen grad. Jeg blir veldig overrasket om det ikke er noe om det på NRK- eller TV2- nyhetene lenger.

Det blir en sjekk på aftenposten og dagbladet hver dag(når vi har internett) for å se hvordan det går rundt i verden. Det at atom- reaktorene lekker og det ikke ser ut til at det går an å stanse det, må jeg si

er en skremmende tanke. Jeg leste på en internett- side at Tsjernobyl- ulykken hadde en alvorlighetsgrad på 7, og at denne vi

lle regnes som en minst 4. Når det i dag er ulovlig å bo nærmere enn 30 km

fra ulykkes-stedet Tsjernobyl, 25 år etterpå, kan en bare frykte

hvordan det vil bli nå. Det gjenstår vel bare å vente å se i dette tilfellet også. Jeg tror de

t er lettere å gjette seg frem til et svar på om jeg leser hele dagen eller ikke.

Jeg har tatt noen gåturer i blant for å klarne hodet den siste uken, som vanlig, med lydbok og kamera. Den dagen jeg så klart ikke hadde med meg kameraet møtte jeg og en jente(som heter Helene), på en slange.

En slange jeg siden søkte opp på internett med ordene "sea snake Mexico" på google.com. Der kom det frem navnet på slangen

jeg var 100 prosent sikker på at jeg så, yellow bellied sea snake!

Klikk der, så får dere lese om den.. Jeg er i grunn skikkelig fornøyd med at jeg ikke gikk spesielt nærme den.

Noen dager før den hendelsen så jeg en bitteliten havskilpadde

som hadde klekt om natten. Den må ha tatt veldig lang tid på å komme seg til vannkanten i forhold til resten av kullet, for den var helt alene.

Jeg vet ganske enkelt fordi det ikke er mulig

at den har levd lenge, så liten som den var. Faktisk, så har jeg funnet ut at om det er noe dyr jeg vil ha, så er det en skilpadde,

evnt. en hest. Men jeg tror kanskje det er lettere å skaffe seg skilpadde.

Noen dager etter slange- tittingen så jeg en veldig mye større havskilpadde.

Den kom seg opp av de imponerende store bølgene og kravlet et godt stykke opp på stranda.

Der satte den i gang å grave som besatt. Vi gikk før den ble ferdig, for de jeg gikk med ble en smule lei av å se den lenger. Men jeg er veldig sikker på at den skulle til å legge eggene sine.

Jeg har fått med meg her at livreddere og noen andre tar opp eggene fra sanden, legger de inn i et hus for å avle de frem i sikkerhet. Når de klekker legger de selv ut skilpaddebarna på stranda. Jeg liker litt bedre naturens naturlige gang altså. Li

ker veldig mye bedre at jeg her om dagen så en bitteliten ensom havskilpadde på egen ferd mot havet.

Vi har hatt en quiz- kveld med læreren som satt det hele i gang, vi kom på imponerende 3.plass med kollokvie-gruppe. Imponerende er det, fordi det var filosofi spørsmål.

En annen fest vi har hatt, som visstnok er veldig tradisjonell på slike 3 måneders turer, er togafest.

Jeg har til og med fått farge på kroppen! Jeg har til nå ligget å sole meg et par timer, 3 dager, siden vi kom hit.. Og det er i grunn nokså mye til meg å være..! Vi fikk laken vi skulle surre rundt oss til en kjole, noe jeg synes var ille artig. Må innrømme jeg savner symaskinen min litt her. Men med en saks, og bittelitt taustumper ble det faktisk ikke så dumt. I tillegg var det den beste maten jeg har fått siden velkommstfesten, grillmat. Herlig herlig herlig var det. Guccemole- saus, kylling og potetmos var i grunn midt i blinken.

Nå er det tilbake til lesingen, lucky me..!

Hasta luego...!

jentetur til acapulco og tsunamivarsel

Jeg har fått stripet håret til slutt, og betalte 450 norske kroner. Frisøren heter Patty, og var faktisk utrolig flink. Problemet var hennes lærling, som var så treg at jeg hadde lyst til å rope til ho. Tingen var at jeg måtte ha spansk klokka 5, og ho startet på håret mitt klokka 2. De visste jeg måtte være ferdig før 5. Men den gang ei. Det er virkelig ikke noe som kun er "African-time". Det er like mye "Mexican- time", eller "mañana, mañana" som de sier her. "i morgen, i morgen".Dette var onsdagen, torsdag var det avreise for tur i en langhelg.Vi var i gang med buss

tur igjen. Til Acapulco og på ferietur i helgen denne gangen. En tur som skulle ta 8 timer ble til litt over 9

timer pga. en buss-sjåfør jeg lurer på om var lekk ettersom han måtte stoppe hvert kvarter. På bussen satt jeg ved vinduet og tittet på naturen med boken "øya" på øret. Det var helt fint for

meg frem til det ble mørkt, for da var det ikke noe å se på lenger.

Kjedsomheten begynte å sige inn.

Heldigvis var det ikke lenge etter at vi nærmet oss Acaoulco med mye lys og ting å se på. Pizza Hut og Starbucks var noe av det vi så fra bussvinduene.

Da ble jeg brått ille gira. Første kvelden ble det Mc Donalds, pga savn for hamburgere og sult etter lang busstur. Rundt 20 jenter var det, som etter stengetid heiv seg inn på Mc Donalds.

Det var helt greit, men jeg må innrømme at Burger King var langt bedre her nede enn Mc Donalds var.Jeg og Lise sov på rom med to skjønne jenter som heter Lisa og Tina.(lisa ligger og Tina danser på bildet).

e etasje, ikke som i PuertoEscondido der vi er nederst ved veien. Likevel var det et bråk uten like utenfor vinduet påHotel Tortuga,

På dette hotellet fikk jeg og Lise endelig hotellrom i øverst

selv opp i øverste etasje. Til tider var det så ille at vi lett kunne mistenke noen for å ha gjemt et musikk-anlegg inne i skapet på rommet. Første hele dagen, fredagen, dro vi alle på senteret

med Bershka, Zara, Quicksilver, skobutikker og ikke minst, Starbucks til frokost! Hver eneste morgen tok jeg meg en croissant med ost å skinke og en frappochino med chocolate.

Det ble litt for mye handling, det må jeg innrømme. Men likevel er det kun en. Oooh for en herlig frokost.

klesbutikk i Puerto Escondido, så det blir ikke noe handling der. Acapulco hadde en mengde butikker som vi bare var i en brøkdel av, selv butikk-kjeder jeg aldri har hørt om. Pull & Bear var en av dem. Jeg og Lise var trøtte

Det var et utrolig sted, hvor du til og med fikk såpe trykket ut i hånden din av en ansatt som stod ved hver vask på toalettene. Det

var meget imponerende. Vi betalte 150 kroner eller noe slikt, og fikk gratis noen typer drinker så mye vi kunne orke. Alt var herlig, sånn sett bort i fra at de kun spilte Techno, Trance, House- type musikk. Ikke noe for Sara, som dro hjem tidlig og fikk en god natt søvn den natten også. i trynet og slappet bare av og la oss tidlig den kvelden mens andre dro ut.

Lørdagen ble det enda litt mer handling. Jada, det var siste dagen med handling. Men jeg fikk meg ille mye fint likevel ;) Den kvelden, for ikke å være totalt asosial ble jeg med på et

utested kalt Palladium.

http://www.palladium.com.mx/

Siste dagen, søndag, dro vi av gårde klokka 12 fra hotellet. Enda en lang dag med busstur. Underveis fikk vi også inntrykk av Mexicansk kultur, der en litt "shabby" mann kom inn med en merkverdig

instrument og spilte på den med en kam mens han sang. Noe så irriterende tror jeg ikke jeg har hørt på lenge. Han ble aldri ferdig, kom bort å ba om tips etterpå, for så å fortsette ettersom han fikk en del applaus. Spør meg ikke hvorfor han fikk det.

Tilbake igjen i Puerto har vi hatt mer forelesninger som forbereder oss på eksamen som ikke er langt unna. Med kollokviegrupper og 2 dager med spansktimer har jeg hatt kveldene nokså fulle av ting bortsett fra i går torsdag, og i dag fredag. Likevel tar jeg meg litt tid hver dag til å gå på stranda!

Da vi våknet i dag fikk vi en lite

hyggelig måte å våkne på. Jeg våknet til to beskjeder på

facebook som sa "kom deg opp i

høyden" og skjønte ingenting som helst. Så skrev en av jentene her til meg "har du hørt det? TSUNAMIII" hadde ho så fint skrevet til meg, og freaket meg og Lise ganske lett ut kan du si. Japan har hatt jordskjelv og vi kommer til å få en tsunami-bølge her. Jeg visste ikke hvor stor eller hvor farlig den kom til å bli her, men jeg var likevel ikke i et veldig lystig humør da vi gikk opp til frokosten. Vi har fått beskjed om å holde oss på hotellet, i tilfelle fare. Men bølgen skal visstnok ikke bli stor over hodet.

For sikkerhets skyld skal vi holde oss unna stranda i dag og i morgen. Med den beroligende beskjeden satte læreren vår oss i gang i klasserommet med dagens forelesning.

Nervene er under kontroll, men det å ha forelesning er nok ikke det helt lureste når tankene hele tiden flyr til ofre som har opplevd bølgen vi vil se rester av her nede. Om det ikke blir så ille her, har det likevel nettopp vært store katastrofer ikke alt for langt herfra.

Mine tanker går til de i dag. .