Da var ho endelig tilbake igjen i Puerto Escondido. Jeg, Lise, Thomas og Nils var 3 netter i Acapulco . Vi var der fra og med søndag til og med onsdag. Det var noen fine dager, etter at vi måtte igjennom en 9 timers lang buss-tur så klart. Veien til Acapulco gikk overraskende raskt, spesielt deilig var det å få ha en gutte- og jente- do på bussen. Det har seg nemlig slik at gutter veldig ofte er dårlig på å holde fast sakene sine når de skal på do. Så denne gangen var jente- doen vår helt herlig ren! Det ble noen dager med Starbucks- frokost, shopping, utforsking av byen(for min del i hvert fall) og deilig middag på Hard Rock Cafe blant annet. Ingen av delene var feil for min del altså. Jeg nyter jo også noen ganger å kunne tusle litt for meg selv, så det å ha noen timer i Acapulco til å utforske egne ting var veldig greit. Jeg har til og med gjort noe jeg ikke hadde trodd jeg kom til å gjøre for 5 år siden. Men det skal jeg ikke si noe om hva er, ikke enda i hvert fall.
Med en haug nye ting det var imponerende jeg fikk plass til i kofferten(gaver også da, skal det sies) ble det også en ille lang busstur hjem til Puerto Escondido. På veien tilbake var det ikke bare én gang vi stoppet, men to, på grunn av kø eller vei- blokkeringer. Da vi ankom "hjembyen" vår var vi altså omtrent 4 timer forsinket etter å ha stått stille i 2 timer hver gang.
Vel hjemme var vi klare for resten av ferieuken i Puerto Escondido.
Når jeg tenker meg om og ser nærmere på kalenderen her på dataen min, er vi faktisk halvveis på denne reisen. Et av de største "utfluktene" og eventyrene jeg noen sinne har vært på er halvveis over, kun 5 uker igjen til å utforske på.
Dagen vi ankom Puerto Escondido etter Acapulco- bussturen ble det en rask oppfriskning før jeg fort sovna.
Dagen etter var jeg fortsatt så trøtt at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg spiste frokost, og frem til lunsj lå jeg kun på rommet mitt på putene mine under magen og tittet på True Blood. Jaaa, jeg har startet å titte på det for å kunne si min mening om det. Søren i meg var det virkelig ikke så værst å se på gitt.
Jeg har endt med å komme til sesong 3 på
en uke, så det anbefales for litt eventyr- glade mennesker. Om ikke alle alt har sett det, bortsett fra meg da så klart.
I dag, dagen etter Acapulco, etter True Blood seansen min har jeg vært på stranda. Jeg gikk bort til utestedet Kabbalah som er et sted som leier ut solsenger på dagen. Det eneste jeg må betale for å ligge der hele dagen, er en Coca Cola(som jeg likevel ville ha kjøpt). Ikke dumt? Jeg kom meg dit og fant Greta og Anne-Line liggende der(to søte jenter som ikke har reist bort i ferieuken). Jeg slo meg ned sammen med de to og koste meg med først litt lydbok før jeg gikk over til mp3- spilleren min. Jeg har nemlig funnet ut at når jeg hører lydboken min uten å få med meg et eneste ord som blir sagt, er det like gjerne å sette på musikk. Det betyr nemlig at jeg er for trøtt, eller distrahert til å klare å få med meg noe som helst. I dag endte det med sanger som Enya - Fire and Ice. Jeg fant en sang av hip- hop'eren Mario, der han mikset en sang fra Enya inn i sin egen. DET var kult..
Jeg lå der og kjente håret kile meg på nakken mens musikkens herlige rytmer fór inn i meg. Det gikk nemlig litt over til bachata og kizomba etterhvert. Og det får jo bare hele kroppen til å bevege seg helt av seg selv.
Kvelden gikk jeg, Lise, Anne- Line, Greta, Thomas og Nils ut en tur på Kabbalah på "lady's night". Jeg ble for en gangs skyld med dem dit for å være litt sosial.
Det har jo ikke med folkene å gjøre at jeg ikke vil gå ut her. Sånn om en ser bort ifra dop og narkotika så er det i største-parten musikken som får meg til å føle en avsmak på mange
utesteder. Så jeg ligger nå her for å roe meg ned litt før drømmene skal ta tak i meg.
Klokken er halv 4 om natten i Mexico, det er 23 grader på det kaldeste midt på natten, og jeg kjenner at det ikke er veldig lenge til før jeg ligger og sover søtt under det tynne sommer- lakenet mitt..
Buena noches mis amigos!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar