mañana es el día

Da har jeg hatt mine siste dager i Puerto Escondido.. Lørdag 7.mai dro nesten hele gruppa vår til Mexico City for å shoppe litt før vi skal dra hjem til Norge. Jeg, Marion og Marthe var de eneste som ble igjen i Puerto Escondido i 2 dager til. Helene og Greta ble også igjen, men de skal reise videre rundt i latin- Amerika.

Dagen gjengen vår dro var veldig spesiell. Da jeg sto å sa hade til alle sammen, visste jeg at jeg kom jo til å se alle sammen om 2 dager når vi skal ta flyet sammen til Norge. Likevel kunne man ikke la være å synes at det hele var helt fryktelig trist. Alt skal jo ta slutt. Vår lille boble blir plutselig borte. Det livet vi har levd sammen i Puerto Escondido i 3 måneder er over.

Jeg, Greta og Helene satt sammen oppe i restauranten etter våre venners avreise.Det var en utrolig spesiell opplevelse og plutselig ha hele plassen alene. En kunne ikke lenger forvente at noen ville komme bort og sette seg ved siden av oss, ikke lenger ville Lisa komme å mase om å dra på stranda. Vi satt der og planla å gi alarm om en bombetrussel på flyplassen i Huatulco så gjengen ikke kunne dra fra oss enda.. Tror kanskje det er greit at vi droppet det. Greta fant enda en fryktelig tragedie ved at alle dro, nemlig at "jeg glemte å få overført tv- seriene jeg skulle ha". Det var veldig viktig ettersom ho skal være igjen alene uten noen av oss andre i 5 dager.

Lørdag kveld var det siste kvelden på Kabbalah med salsa og Cesar. Det var som vanlig bare jeg, Cesar og i blandt Israel og en partner, som danset. Jeg kosa me nå i hjel uansett jeg!

Søndagen, min alle siste dag, brukte jeg til å suge til meg alt av inntrykk og fantastiske herligheter i denne lille byen jeg har levd i. En merker liksom ikke helt hva en har før en skal reise fra det. Jeg kjenner i grunn en klump i halsen når jeg merker meg alt jeg har satt sånn pris på, og som skal ta slutt. Ingen Lisa og Lise som rom- venninner, ingen salsa på Kongo eller Kabbalah, ingen restaurant- middag i solnedgangen.

Etter at Helene dro videre gikk jeg og møtte Cesar. Vi tilbrakte en time halvvannen på stranda og nøt min siste solnedgang. Etterpå gikk vi på restauranten vi hadde vår første middag sammen. Der ble vi i noen timer før vi nøt noen siste timer sammen på rommet med musikk og prat.

Utrolig koselig, og fy FILLERN så trist når han skulle dra hjem. Klokken ble 3 på natten før han tok taxi hjem til sin leilighet. Jeg sov i 3 timer og sto opp for å ta taxi klokken 06.00 i dag, mandag, tiiiiidlig. Det var så trist i går at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, men jeg er veldig glad for at vi sa hade i går, og at han ikke møtte opp da jeg skulle ta taxi.. Jeg sutra nok som det var ved å tenke på at jeg nå ikke skulle være på denne herlige plassen mer.

Men når en har så mye en ikke vil dra fra, betyr det nå at en har hatt en helt utrolig herlig tur også da.. Og det har jeg, uten noe som helst tvil.

Disse 3 månedene har vært så herlige at jeg gjerne skulle blitt i over et år...

Hasta luego mi amigos... Te quiero!

Esto todo pronto termina..

Snart, veldig snart, er min Mexico- opplevelse over. For noen fantastiske måneder det har vært.

I går hadde jeg min eksamen i Exfac. Fy fillern som jeg hadde gruet meg, og gledet meg til den. Skal ikke si hvor lang tid det tok før jeg begynte å lese til eksamen, men det fikk meg til å freake litt ut. Vi fikk en leseplan av læreren vår, og det å følge den nøye var lurt tror jeg. Eksamen gikk langt bedre enn ventet. Jeg skrev feil på 1 av 4 oppgaver, men alle andre kunne jeg så godt at jeg skrev 12 sider tilsammen. I tillegg har de fleste jeg har snakket med svart feil på samme oppgave som meg, og skrevet akkurat samme feilen. Så det er nå i hvert fall ikke bare jeg som er klønete.

2.mai(2 dager før eksamen) hadde min kjære Lisa og en skjønn jente som heter Kari bursdag. midt i eksamenslesingen ble det bittelitt feiring av henne. Da ble det koselig restaurant-besøk med koselige jenter.

Fra nå av er det altså bare gode ting i vente, ja sånn om en ser bort i fra at vi skal reise hjem.

Etter eksamen i går dro jeg til Congo og danset til rundt 2 på natten, med den tanken om at jeg IKKE skal i forelesning dagen etterpå. I dag, torsdag, har jeg bare slappet helt og holdent av.

Jeg våknet i dag tidlig, dro på stranda og klarte å få litt farge før jeg kjedet meg i hjel. Klokken halv 3 i dag dro min og Lisa sin room- mate, Lise, hjem til Norge. Så i dette øyeblikket ligger jeg og Lisa på rommet, med en mindre person i rommet enn vi er vant med.

I morgen er det eksamensfest før haugevis av mennesker reiser til Mexico city på lørdagen. Jeg blir her i Puerto Escondido frem til mandagen. Da skal jeg sitte på flyplassen fra halv 12 til vi skal dra til Norge klokken halv 9 omtrent. Kjedelig sier du? Neeei da. Med masse folk og se på, Starbucks, musikk-kultur-kontekst- oppgave å skrive, og litt butikker jeg kan handle i er det ikke mulig å kjede seg!

Det er planen fremover før jeg igjen er i Norge tirsdagskvelden. Det blir koselig å se pappa og familie igjen, men for min del kunne jeg ha blitt borte i minst 3 måneder til.

Jeg ser virkelig frem til min plan om å bo utenlands for å jobbe når jeg er stor :D

something is in my way...

Det er det ikke noe tvil om. Det er noe står i veien for at jeg skal kunne nyte den siste uken i Mexico til det fulle. Do you know what it is? EKSAMEN, jada!
Med en veldig nøye planlagt leseplan, med en god del stoff hver dag, kan en ikke annet enn å følge den. Faller en ut en dag, får en problemer siden. Slik er det dagene foregår nå, frem til onsdag 4.mai. Jeg synes så veldig synd på meg selv når jeg må lese alt det her surret. Klokken 13.00 onsdag 4.mai er det over og ut, hasta la vista, summertime. Ja, om en ser bort ifra siste oppgave i musikk- kultur og kontekst da. Men det faget er så simpelt å skrive oppgave til at det går på et par timer.

Når jeg leser til eksamen så har jeg den samme rutinen hver gang. Ringenes Herre 1-3 extended verson må være på i bakgrunnen mens jeg leser. Jeg er en slik person som ikke takler at det er helt totalt stillhet når jeg leser, og ringenes herre er da ypperlig å ha i bakgrunn. Den er så lang den triologien, og jeg har sett den så mange ganger nå, at jeg ikke trenger å følge med. Høre lyder, musikk og alt annet i filmen er veldig fint å ha som lyd. Kall meg gjerne rar, men det tror jeg uansett passer ganske bra på meg!
I dag har jeg lest dagens leseliste, og deler av gårdsdagen som jeg ikke helt ble ferdig med. Jeg må da nyte litt fritid her også.
Spesielt når det er salsa-night på Kabbalah! Det var helt utrolig gøy også, så jeg angrer ikke noe på at jeg måtte lese masse i dag. Jeg var den eneste jenta som dansa hele kvelden. Sammen med Cesar var vi det eneste paret som var på dansegulvet. Denne baren fungerer også som en typ' restaurant også, så folk satt rundt overalt og spiste og så på mens vi danset. Deilig å kunne danse i massevis uten å dytte borti folk over alt. Følte meg litt slik som i "Dirty Dancing 2".. the king and queen at Kabbalah(og ikke `la Rosa Negra som i filmen). Det skal nå sies at ettersom det kun var vi som dansa hele kvelden hadde vi ikke mange å konkurrere med. Men moro var det nå uansett. En meget vellykket kveld vil jeg påstå.

Adios amigos, ahora su noche!
Hade bra folkens, nå er det nattan ;)