En laaaaaang reise

Vi er omtrent 30 stykker som nå har kommet oss til Puerto Escondido, Oaxaca. Fy fillern det er bra forventningene ble oppfylt etter at vi var på reise i 2 døgn. Først et par timer på fly til Paris, som ble så forsinket at vi måtte bli kjørt med buss så fort som helst rett til neste fly(vi hadde 15 minutter på oss). Vi slapp alt av sikkerhetskontroller der, noe som passa meg ypperlig.. det tar nemlig ALT for lang tid..! "Endelig" ombord på nytt fly ventet det oss 12 timer til på dette flyet. Jeg som aldri sover på slike farkomst-midler tilbrakte den tiden med å høre på "Señor Peregrino", se film, spille tv-spill og se på tv-serier. Det er jo greit nok, men når en sitter så trangt så lenge blir til og med jeg utålmodig. Maten på flyet ble jeg først ille overraska av, sopp-risotto som smakte godt.. Nå ja, i hvert fall de første 4 bitene.. Så ble jeg kvalm og spiste kun et par rundstykker til vi fant potetgull på en av benisin-stasjonene langs veien til Puerto Escondido.. For det er nemlig bussen som tok mest tid.. Vi har nå kjørt buss fra sola gikk ned, kom opp, og så gikk ned IGJEN! Vi stoppet bussen på grensen til Oaxaca city, for der var det streik og opptøyer som ville stenge igjen innfart i byen. Visstnok noen irriterte lærere? Da kjørte vi tilbake til en besinstasjon på ingenmanns-land og venta der i nærmere 3 timer.. joda, jeg fikk nå i hvertfall tatt med en tur med kameraet.. Det var en herlig følelse å se havet foran meg etter turer i fjellet og nærmere tropisk regnskog.
Jeg klager ikke, kultur, lukter og natur i en helt annen verden. Er det noe jeg kan få til er det kulturer og tropiske herligheter.
Buenas diaz!