Jeg har fått stripet håret til slutt, og betalte 450 norske kroner. Frisøren heter Patty, og var faktisk utrolig flink. Problemet var hennes lærling, som var så treg at jeg hadde lyst til å rope til ho. Tingen var at jeg måtte ha spansk klokka 5, og ho startet på håret mitt klokka 2. De visste jeg måtte være ferdig før 5. Men den gang ei. Det er virkelig ikke noe som kun er "African-time". Det er like mye "Mexican- time", eller "mañana, mañana" som de sier her. "i morgen, i morgen".Dette var onsdagen, torsdag var det avreise for tur i en langhelg.Vi var i gang med busstur igjen. Til Acapulco og på ferietur i helgen denne gangen. En tur som skulle ta 8 timer ble til litt over 9
timer pga. en buss-sjåfør jeg lurer på om var lekk ettersom han måtte stoppe hvert kvarter. På bussen satt jeg ved vinduet og tittet på naturen med boken "øya" på øret. Det var helt fint for
meg frem til det ble mørkt, for da var det ikke noe å se på lenger.
Kjedsomheten begynte å sige inn.
Da ble jeg brått ille gira. Første kvelden ble det Mc Donalds, pga savn for hamburgere og sult etter lang busstur. Rundt 20 jenter var det, som etter stengetid heiv seg inn på Mc Donalds. 
Heldigvis var det ikke lenge etter at vi nærmet oss Acaoulco med mye lys og ting å se på. Pizza Hut og Starbucks var noe av det vi så fra bussvinduene.
Det var helt greit, men jeg må innrømme at Burger King var langt bedre her nede enn Mc Donalds var.Jeg og Lise sov på rom med to skjønne jenter som heter Lisa og Tina.(lisa ligger og Tina danser på bildet).
e etasje, ikke som i PuertoEscondido der vi er nederst ved veien. Likevel var det et bråk uten like utenfor vinduet påHotel Tortuga,På dette hotellet fikk jeg og Lise endelig hotellrom i øverst
selv opp i øverste etasje. Til tider var det så ille at vi lett kunne mistenke noen for å ha gjemt et musikk-anlegg inne i skapet på rommet. Første hele dagen, fredagen, dro vi alle på senteret
med Bershka, Zara, Quicksilver, skobutikker og ikke minst, Starbucks til frokost! Hver eneste morgen tok jeg meg en croissant med ost å skinke og en frappochino med chocolate.
Det ble litt for mye handling, det må jeg innrømme. Men likevel er det kun en. Oooh for en herlig frokost. klesbutikk i Puerto Escondido, så det blir ikke noe handling der. Acapulco hadde en mengde butikker som vi bare var i en brøkdel av, selv butikk-kjeder jeg aldri har hørt om. Pull & Bear var en av dem. Jeg og Lise var trøtte
Det var et utrolig sted, hvor du til og med fikk såpe trykket ut i hånden din av en ansatt som stod ved hver vask på toalettene. Det
var meget imponerende. Vi betalte 150 kroner eller noe slikt, og fikk gratis noen typer drinker så mye vi kunne orke. Alt var herlig, sånn sett bort i fra at de kun spilte Techno, Trance, House- type musikk. Ikke noe for Sara, som dro hjem tidlig og fikk en god natt søvn den natten også. i trynet og slappet bare av og la oss tidlig den kvelden mens andre dro ut.
Lørdagen ble det enda litt mer handling. Jada, det var siste dagen med handling. Men jeg fikk meg ille mye fint likevel ;) Den kvelden, for ikke å være totalt asosial ble jeg med på et
utested kalt Palladium.
Siste dagen, søndag, dro vi av gårde klokka 12 fra hotellet. Enda en lang dag med busstur. Underveis fikk vi også inntrykk av Mexicansk kultur, der en litt "shabby" mann kom inn med en merkverdig
instrument og spilte på den med en kam mens han sang. Noe så irriterende tror jeg ikke jeg har hørt på lenge. Han ble aldri ferdig, kom bort å ba om tips etterpå, for så å fortsette ettersom han fikk en del applaus. Spør meg ikke hvorfor han fikk det.
Tilbake igjen i Puerto har vi hatt mer forelesninger som forbereder oss på eksamen som ikke er langt unna. Med kollokviegrupper og 2 dager med spansktimer har jeg hatt kveldene nokså fulle av ting bortsett fra i går torsdag, og i dag fredag. Likevel tar jeg meg litt tid hver dag til å gå på stranda!
Da vi våknet i dag fikk vi en lite
hyggelig måte å våkne på. Jeg våknet til to beskjeder på
facebook som sa "kom deg opp i
høyden" og skjønte ingenting som helst. Så skrev en av jentene her til meg "har du hørt det? TSUNAMIII" hadde ho så fint skrevet til meg, og freaket meg og Lise ganske lett ut kan du si. Japan har hatt jordskjelv og vi kommer til å få en tsunami-bølge her. Jeg visste ikke hvor stor eller hvor farlig den kom til å bli her, men jeg var likevel ikke i et veldig lystig humør da vi gikk opp til frokosten. Vi har fått beskjed om å holde oss på hotellet, i tilfelle fare. Men bølgen skal visstnok ikke bli stor over hodet.
For sikkerhets skyld skal vi holde oss unna stranda i dag og i morgen. Med den beroligende beskjeden satte læreren vår oss i gang i klasserommet med dagens forelesning.
Nervene er under kontroll, men det å ha forelesning er nok ikke det helt lureste når tankene hele tiden flyr til ofre som har opplevd bølgen vi vil se rester av her nede. Om det ikke blir så ille her, har det likevel nettopp vært store katastrofer ikke alt for langt herfra.
Mine tanker går til de i dag. .
