Ting en ikke tenker noe over hjemme i Norge, kan fort legges merke til om det enten mangler eller er helt fullstendig forskjellig.Mange kan finne ut at de savner ting som norsk mat, å kunne sminke seg uten at sminken renner av eller å kunne dusje i en dusj med litt sterkere stråle.
Det med norsk mat tror jeg for min del stort sett gjelder norsk frokost. Det å koke egg eller å ta ost på en fersk brødskive, det hadde vært noe akkurat nå. Men resten tror jeg at jeg hadde klart meg fint uten i grunn.
Vel, norsk taco frister veldig i blant, og brownies, men bortsett fra et par ting kan jeg fint klare meg med restauranter hver dag. Det å betale 15 kr for pasta som jeg gjorde i går, det kan jeg virkelig leve med.Til hver middag vi bestiller, får vi forrett i form av rundstykker, hvitløksbrød eller totopos. Det siste er min klare favoritt. I Norge hadde vi vel kaldt det tortilla- chips og salsa, men det er ikke helt det heller. I følge wikipedia er totopos en mexicansk mat- "rett". Det er et flatt, enten rundt eller trekantet, kornprodukt som er veldig likt tortilla.
Det at dusjen er helt elendig kraft i, har jeg vendt meg til en god stund pga min kjære far sin sparedusj. Som forøvrig er ødelagt i tillegg til at den er en sparedusj. Så selve dusjen kan jeg fint klare meg uten. Håret mitt får saltvann i seg hele dagen også, så jeg er i grunn nokså fornøyd med håret også.
Sminke synes jeg er herlig å ikke ta på seg hele tiden. Det å kun ta på sminke de få gangene jeg skal ut eller lignende, kan jeg fint leve med. Så frisk og ren hud jeg får i mexico-solen, så går det helt fint uten sminke!
Her om dagen da jeg var på vei til Cesar fra Lagoon- turen, stopppet vi i et lyskryss på veien. Da vi sto og ventet på grønt lys, kom det flere gutter ut i veien og underholdt med sjonglering av ild-baller og alt mulig annet. Da trafikken begynte å bevege seg igjen gikk de rundt i bilvinduene og samlet inn mynter for underholdningen de hadde hatt for oss.. Jeg synes i grunn det var litt sært, og var fornøyd med at de ikke kom bort til taxiene som sto i vente-køen.
Jeg har også fått bekreftet her nede noe jeg forventet meg, og det er at nordmenn i grunn kan kalles nokså overlegne. Går en på gata i byen i Norge skal en kjenne en person før en starter med å hilse. Her i Puerto Escondido kan det lett bli slik at folk synes det blir plagsomt, ja kanskje vemlig.
Stort sett alle sier hei når du går forbi, og guttene gir flørtende ord og blikk. Selv om det er et flertall av hankjønn som er slik, finnes det også jenter som viser vennlighet når en går forbi. Kanskje ikke like mye kommunikasjon i form av ord, men et smil og "hola" har jeg da fått flere ganger. Kulturforskjeller er det ikke mangel på, det er helt klart. Selv synes jeg disse forskjellene er veldig interessante.
Da jeg var i Uganda for over et år siden nå, fikk vi hele tiden høre "african time". Det vil si at en ikke nødvendigvis skal ta et klokkeslett helt eksakt. Klokka 3 kunne fort bli klokka 5 eller 6. Det var ikke feil i det hele tatt, så african time det vente vi oss til.
Siden jeg nå er i latin-amerika kan jeg ikke lenger kalle det "african time". Det er ikke kun en afrika- ting å være somlete i hvert fall, det kan jeg skrive under på. Her blir "african time" oversatt til "mañana, mañana" ( i morgen, i morgen). Kanskje er det ikke Afrika og Latin- Amerika som er somlete, kanskje er det Norge og Europa som er alt for eksakte? Kan kanskje være greit å ta livet litt mer med ro, og ta ting litt mer som det kommer? Kanskje jeg skal innføre Norwegian-time gitt, eller Sara-time. Jeg tror i grunn ikke det hadde fungert. På den måten hadde nok en haug folk blitt lei av å vente. Men litt, i blant, må en kunne ta livet helt med ro ;)
For øyeblikket tar jeg livet helt med ro i senga.
Utenfor vinduet er det denne uken så mye mennesker at det klokken 2 ikke er en eneste ledig solseng på stranda. Når den Mexicanske spring-breaken er i gang, da er det hit de skal. Hele Mexico skal hit ned virker det som. Jeg som forøvrig ikke takler å sole meg for mye synes det er helt greit å slippe å ligge der. Jeg er også ille glad i å titte på forskjellige mennesker og få nye bekjentskaper så det er i grunn litt moro også, men kun til en viss grad!
I går var jeg igjen på Congo og danset salsa/cumbia. Jeg kom klokken 22:15 og var der til klokka omtrent var 01:00 på natten. Jeg danset med Cesar fra jeg kom til jeg dro med kun noen minutters pause. Jeg ble også kjent med en venninne av han, som jobber på den spansk-skolen vi har lært spansk igjennom. Det var en dyktig salsa-danserinne, og utrolig hyggelig ellers også. Jeg må si jeg er imponert av meg selv som fører samtaler på spansk nå. Dersom det er sant som de sier, at spansken her er saktere og roligere enn den er i Spania, skal jeg være forsiktig med å si jeg er dreven enda.Jeg har fått meg et par mexicanske venner nå, etter at jeg har gått mer og mer på Congo. Det er ikke så ofte de norske har lyst til å være med meg, men nå som jeg kjenner noen som går dit, er det jo greit?
