Da har jeg hatt mine siste dager i Puerto Escondido.. Lørdag 7.mai dro nesten hele gruppa vår til Mexico City for å shoppe litt før vi skal dra hjem til Norge. Jeg, Marion og Marthe var de eneste som ble igjen i Puerto Escondido i 2 dager til. Helene og Greta ble også igjen, men de skal reise videre rundt i latin- Amerika.
Dagen gjengen vår dro var veldig spesiell. Da jeg sto å sa hade til alle sammen, visste jeg at jeg kom jo til å se alle sammen om 2 dager når vi skal ta flyet sammen til Norge. Likevel kunne man ikke la være å synes at det hele var helt fryktelig trist. Alt skal jo ta slutt. Vår lille boble blir plutselig borte. Det livet vi har levd sammen i Puerto Escondido i 3 måneder er over.
Jeg, Greta og Helene satt sammen oppe i restauranten etter våre venners avreise.Det var en utrolig spesiell opplevelse og plutselig ha hele plassen alene. En kunne ikke lenger forvente at noen ville komme bort og sette seg ved siden av oss, ikke lenger ville Lisa komme å mase om å dra på stranda.
Vi satt der og planla å gi alarm om en bombetrussel på flyplassen i Huatulco så gjengen ikke kunne dra fra oss enda.. Tror kanskje det er greit at vi droppet det. Greta fant enda en fryktelig tragedie ved at alle dro, nemlig at "jeg glemte å få overført tv- seriene jeg skulle ha". Det var veldig viktig ettersom ho skal være igjen alene uten noen av oss andre i 5 dager.
Vi satt der og planla å gi alarm om en bombetrussel på flyplassen i Huatulco så gjengen ikke kunne dra fra oss enda.. Tror kanskje det er greit at vi droppet det. Greta fant enda en fryktelig tragedie ved at alle dro, nemlig at "jeg glemte å få overført tv- seriene jeg skulle ha". Det var veldig viktig ettersom ho skal være igjen alene uten noen av oss andre i 5 dager. Lørdag kveld var det siste kvelden på Kabbalah med salsa og Cesar. Det var som vanlig bare jeg, Cesar og i blandt Israel og en partner, som danset. Jeg kosa me nå i hjel uansett jeg!
Søndagen, min alle siste dag, brukte jeg til å suge til meg alt av inntrykk og fantastiske herligheter i denne lille byen jeg har levd i. En merker liksom ikke helt hva en har før en skal reise fra det. Jeg kjenner i grunn en klump i halsen når jeg merker meg alt jeg har satt sånn pris på, og som skal ta slutt. Ingen Lisa og Lise som rom- venninner, ingen salsa på Kong
o
eller Kabbalah, ingen restaurant- middag i solnedgangen.
o
eller Kabbalah, ingen restaurant- middag i solnedgangen. Etter at Helene dro videre gikk jeg og møtte Cesar. Vi tilbrakte en time halvvannen på stranda og nøt min siste solnedgang. Etterpå gikk vi på restauranten vi hadde vår første middag sammen. Der ble vi i noen timer før vi nøt noen siste timer sammen på rommet med musikk og prat.
Utrolig koselig, og fy FILLERN så trist når han skulle dra hjem. Klokken ble 3 på natten før han tok taxi hjem til sin leilighet. Jeg sov i 3 timer og sto opp for å ta taxi klokken 06.00 i dag, mandag, tiiiiidlig. 
Det var så trist i går at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, men jeg er veldig glad for at vi sa hade i går, og at han ikke møtte opp da jeg skulle ta taxi.. Jeg sutra nok som det var ved å tenke på at jeg nå ikke skulle være på denne herlige plassen mer.
Det var så trist i går at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, men jeg er veldig glad for at vi sa hade i går, og at han ikke møtte opp da jeg skulle ta taxi.. Jeg sutra nok som det var ved å tenke på at jeg nå ikke skulle være på denne herlige plassen mer. Men når en har så mye en ikke vil dra fra, betyr det nå at en har hatt en helt utrolig herlig tur også da.. Og det har jeg, uten noe som helst tvil.
Disse 3 månedene har vært så herlige at jeg gjerne skulle blitt i over et år...
Hasta luego mi amigos... Te quiero!
